Livet er Pyton

Øyvind Holen

Historien om Pyton – humorbladet som aldri ble voksent, men som unnfanget gullalderen for norske tegneserie

Strand forlag 2026, 348 sider

Hvor mange timer av barndommen min på 1980-tallet gikk med til å forsøke å lære seg å tegne Dølle Døck og Rhesus Minus? Ikke så reint få. Jeg lærte meg dessverre aldri å kopiere Tommy Sydsæters elegante strek, men det gjorde bestevennen min Tommy. Han tegnet lærere vi ikke likte i svært lite flatterende situasjoner, konstruerte avanserte tortur- og henrettelsesmetoder, og gjorde det mulig å le av en hel del ting som egentlig var til å grine av. Nesten alt dette hentet inspirasjon og næring fra bladet Pyton, som Øyvind Holen nå har skrevet historien til. Det er blitt en formidabel reise ned en memory lane jeg siden har skjønt at jeg deler med mange, og selv om det først og fremst er en veldig morsom og ganske mimrete bok, er den blitt noe langt mer enn en tegneseriehistorie for de allerede innvidde. Holen gir oss en nøkkel til å forstå 1980- og 90-årenes Norge, og boka er på toppen av det hele et lite stykke sosialhistorie – fra Lilletorget, fra campingvogna utenfor Rabies-klubben på Kalbakken, og fra Odda (!). For å nevne noe.