Lars Gules tro

Et langt arbeidsliv fortjener respekt

Som tillitsvalgt og fagforeningsleder på vegne av sykehusansatte reagerer vi på skattekommisjonens forslag om å heve aldersgrensen for skattefradraget for pensjonsinntekt fra 62 til 67 år som skal få flere til å stå lenger i arbeid. Da stiller vi spørsmål om skattekommisjonen virkelig kjenner hverdagen til de som holder samfunnet i gang? Medlemmer beskriver forslaget som hårreisende. Flere er bekymret for hva dette kan bety for dem og deres arbeidsliv dersom forslaget skulle bli vedtatt. Mange spør seg hvordan de skal klare å stå enda lenger i jobb. Kjøkkenarbeideren, renholderen, portøren, logistikkarbeideren, helsefagarbeideren og sykepleieren som har stått på for pasientene dag og natt, helger og høytider. År etter år har de vært der når sykdom og usikkerhet har rammet deg eller noen du er glad i. Mange ønsker å jobbe så lenge de kan. Men etter 30–40 år i krevende yrker er det ofte ikke viljen som setter begrensningene. Det er kroppen. Medlemmer som har slitt ut flere par arbeidssko enn de fleste kan forestille seg, som går hjem med smerter i rygg, knær og hofter etter mange års tjeneste. Hvis målet er at flere skal stå lenger i arbeid, finnes det langt bedre løsninger enn å gjøre det økonomisk mindre gunstig å gå av med pensjon før fylte 67 år. Vi trenger bedre seniorordninger, en styrket AFP-ordning, en mulighet for gradvis nedtrapping mot pensjonsalderen, egne ordninger for ansatte i særlig belastende yrker og vi trenger tiltak som faktisk gjør det mulig å stå lenger i jobb istedenfor å gjøre tidlig pensjon økonomisk mindre attraktiv.