88 år gamle Toshiko Tanaka sitter på en trestol i visningsrommet til Bergen Assembly. Mellom beina hviler vandrestaven hennes. I hendene blafrer en papirbunke, og med lav, taktfast stemme begynner hun å lese fra et ark. Hun forteller historien hun har fortalt mange ganger før, om da hun var en seks år gammel jente i den japanske byen Hiroshima:
– Jeg var på vei til skolen da jeg så en gigantisk soppsky reise seg rett over meg. Noen ropte: «B-29! Fiendtlig bombe!»
Da Tanaka kikket opp mot himmelen, var det som om en million lys var tent – alt var hvitt. Hun dekket ansiktet med armen for å beskytte seg, mens det brant i hodet, nakken og på armen. Så ble alt mørkt.
– Tomater på grillen minner meg fortsatt om synet av brente kropper. Som skinnet på en tomat, skrelles menneskehuden enkelt av når den blir brent, fortsetter hun.
I salen kan man høre en knappenål falle.
Tanaka er en såkalt hibakusha, «bombeoverlever» på japansk. Sist lørdag delte hun sin opplevelse fra da USA slapp atombomba over Hiroshima, 6. august 1945.
Da Tanaka besøkte Norge i forrige uke, hadde vitnesbyrdet fått en ny og uventet aktualitet. Bare dager i forveien underskrev Norge et utvidet forsvarssamarbeid med Frankrike. Samtidig slutter Norge seg til Frankrikes atomvåpeninitiativ, kalt «framskutt avskrekking».
– Jeg er veldig skuffet over dette, sier Tanaka til Klassekampen.
Forteller til det siste
Initiativet som støttes av åtte andre europeiske land, skal sikre «dialog med nære allierte» om hvordan franske kjernevåpen kan bidra til europeisk sikkerhet og avskrekking mot militære trusler.
Tanaka ser på det franske initiativet med stor bekymring:
– Da FN vedtok atomvåpenforbudet i 2017, var jeg så lykkelig at jeg nesten ikke kunne tro det. Til tross for dette ser vi at stadig flere enten ønsker seg eller støtter at andre land har atomvåpen, sier Tanaka til Klassekampen.
Tanaka gjester Bergen sammen med den japanske fredsorganisasjonen Peace Boat og International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN). Sammen er organisasjonen på reise verden rundt for å argumentere for atomvåpenforbud, samt for å møte politikere og medlemmer av sivilsamfunnet.
Det er viktigere enn noen gang å opplyse om følgende av en atombombe.
– Hvis ingen forteller om de enorme lidelsene som følger bruken av atomvåpen, er jeg redd risikoen for at våpnene brukes igjen bare vil øke.
Selv om Tanaka er bekymret for økende støtte for atomvåpen, påpeker hun at også motstanden mot dem vokser internasjonalt, ikke minst blant unge. Det gjør at det føles meningsfylt å fortsette å fortelle:
– Jeg har ikke mye tid igjen, men jeg vil bruke den på å fortelle om hva som hendte den dagen – og all lidelsen det bar med seg. Kanskje noen verdensledere vil lytte.
Fransk-norsk samarbeid
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har fått kraftig kritikk, ikke minst fra egne partifeller, for at samarbeidsavtalen kom i stand uten utredninger eller høringer.
Støre har møtt kritikken med forsikringer om at ingen atomvåpen skal utplasseres på norsk jord, samt at samarbeidet ikke skal undergrave FNs ikkespredningsavtale, en traktat som Norge også er medlem av.
Til Klassekampen i går avviste Støre at Norge kommer innunder Frankrikes atomvåpenparaply.
«Tomater på grillen minner meg fortsatt om synet av brente kropper.»
— Toshiko Tanaka, Hiroshima-overlevende.
Statsministerens forsikringer overbeviser imidlertid ikke programdirektør i ICAN, Susi Snyder, som også gjestet Bergen denne lørdagen.
Selv om Norge står fast på den tradisjonelle politikken med å si nei til å lagre atomvåpen i fredstid, frykter Snyder at den norske atomvåpenpolitikken uthules.
– Jeg mener det er en tydelig langsiktig bekymring rundt atomvåpen i Norge. Det er ennå uklart hvilke forpliktelser Norge påtar seg under den nye avtalen, sier hun.
Skillet mellom at et land bare sender tropper eller personell til krig og selv åpent deltar i krigen, blir stadig mer utydelig. Nordmenn bør kreve større debatt rundt temaet, mener Snyder.
– Kan Frankrike utplassere jagerfly med atomvåpenkapasiteter på norsk jord? spør hun, og legger til:
– Slike spørsmål må besvares i parlamentet, sier hun.
Norge taler med to tunger, mener hun, når vi støtter Frankrikes atomvåpeninitiativ og samtidig er medlem av Ikkespredningsavtalen.
– Poenget med Ikkespredningsavtalen er å redusere antall land som kan bruke kjernefysiske våpen. Å samarbeide med Frankrike om å gi atomvåpen økt betydning bryter med selve ånden i Ikkespredningsavtalen, sier hun.
Hun påpeker at Norge deltok – og talte – under Tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen i slutten av april. At ikke Norge nevnte det fransk-norske samarbeidet, synes Snyder er underlig.
– Med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og i verden hevdes det at kjernefysisk avskrekking er nødvendig. Er det naivt å ruste ned?
– Opprustning for å avskrekke hviler på forutsetningen om at Putin vil skremmes til ikke å bruke atomvåpen. Tør vi det, når vi vet at han synes Russlands undergang er verre enn verdens undergang?
Nedrustning, kombinert med forhandlinger, er veien å gå, ifølge Snyder:
– Hvis vi ikke stoler nok på Putin til å forhandle, bør vi da stole på ham med atomvåpen?
