Med hackede riskokere og dempet harme utfordrer Jaha Koo vestlig dominans. Til høsten mottar scenekunstneren Den internasjonale Ibsenprisen.
Ja, hva skal Jaha Koo si? Hele sin karriere har sørkoreaneren kjempet for å skape seg et eget rom som scenekunstner. En stor del av arbeidet har handlet om å løsrive seg fra trykkende forventninger og føringer, fra institusjonene i hjemlandet og posisjonen som den vestlige teaterkanon har hatt der.
Allerede abonnent? Logg inn
Symboltung og kreativ oppsetjing av «Peer Gynt», men tematikken druknar i for mange påfunn.
Skuespillerne er virkelig på jobb i Det Norske Teatrets «Søstrene». Men forestillingen blir for generell og tam.
«Sønnen» er ei litt sprikande framsyning som på modig vis stiller eit høgst relevant spørsmål ved et tronskifte.