– Fotballen blir stadig mer drevet av jaget etter kapital og inntekter heller enn av verdier, sier Niels Røine til Klassekampen.
Den erfarne pressemannen og idrettstoppen vet godt hva han snakker om. Som journalist og tidligere administrerende direktør i Norges Fotballforbund (NFF) har han fulgt fotballens utvikling tett de siste tiårene.
Nå er han aktuell med boka «Lise vs. Infantino – kampen om fotballens framtid», bare et par uker før tidenes største fotball-VM i USA, Canada og Mexico sparkes i gang. For første gang på 28 år deltar også Norge.
Røine sier målet med prosjektet er å belyse maktstrukturene og pengeflyten i fotballen – hvordan den er i dag og hvordan den ble til. Men også hvilken rolle supportere, spillere og trener har hatt i utviklingen av sporten.
– Jeg håper det kan være relevant for mange av oss som ser fram til sommerens VM-fest, men som også ønsker å få enda bedre innsikt i hva vi er en del av. Ikke minst med de klimautfordringene vi står overfor, og at VM om åtte år skal arrangeres i Saudi-Arabia, sier han.
To taler, to veier
To taler som begge ble holdt for fire år siden, illustrerer de to leirene i dagens fotballpolitikk. Og dermed også hvor kampen om fotballens framtid står.
Den første talen ble holdt av den da nyvalgte norske fotballpresidenten Lise Klaveness. Scenen var den 72. Fifa-kongressen i Doha i Qatar 31. mars 2022. Fifa er en sammenslutning av 211 nasjonale fotballforbund og arrangerer verdensmesterskapet i fotball hvert fjerde år.
Som Røine skriver i boka, var ikke Klaveness kommet til kongressen for å bli likt, men for å ta et oppgjør med retningen fotballen var på vei.
«Vi kan ikke løpe fra problemene som oppstår i forbindelse med sporten vår», sa Klaveness.
Fra talerstolen viste hun blant annet til korrupsjonen som lå bak tildelingen av 2022-VM til Qatar, og manglende satsing på likestilling, menneskerettigheter og demokrati i organisasjonen – «fotballens kjerneverdier», ifølge Klaveness. Talen satte for alvor Norge og Klaveness på kartet som en utfordrer i internasjonal fotballpolitikk. Men hvor langt budskapet nådde inn hos de høye herrer i Fifa, er et annet spørsmål.
Noen uker seinere kom nemlig Fifa-president Gianni Infantino med sitt svar på kritikken mot Fifa og Qatar-VM: I en omdiskutert tale hevdet han at han følte seg som både qatarer, homofil og gjestearbeider på samme tid.
Budskapet var ikke til å ta feil av: Fotballen måtte holdes fri for politikk.
– Skal fotballen kjempe for verdier som menneskerettigheter, rettigheter for minoriteter og mer åpenhet og demokrati, eller skal dette ofres til fordel for underholdningsaspektet? spør Røine.
Inntekter eller verdier?
Vladimir Putin, Donald Trump og Saudi-Arabias kronprins Mohammed Bin-Salman – det er ikke vanskelig å se et mønster i omgangskretsen til Fifa-president Infantino. Men hva er egentlig visjonene til den sveitsiske fotball-politikeren?
– Han gikk for å være den kanskje dyktigste juristen i fotballverdenen. Da han jobbet i Uefa, var han blant annet svært aktiv i utviklingen av Champions League, sier Røine.
Infantino ble valgt til ny Fifa-sjef i 2016, etter at forgjengeren Sepp Blatter ble felt for korrupsjon. Ifølge Røine var det særlig tre ting Infantino la vekt på i sin valgkamp:
- Større åpenhet og bedre styring av Fifa.
- Å utvide VM fra 32 til 48 nasjoner og øke inntektene til medlemslandene.
- Å jobbe for mer åpenhet og kontroll med økonomiske beslutninger.
– Han har åpenbart ikke fulgt opp det som handler om åpenhet. Man kan også diskutere om han har fulgt opp kontrollsystemene. Men det han definitivt har fått til, er å øke inntektene.
Løfter ikke en finger
Lise Klaveness’ innsats for en mer verdibasert og åpen fotball er tidvis blitt framstilt som en Davids kamp mot Goliat. Men har hun noen støttespillere?
– Per i dag står hun nokså aleine. Det er bare hos Tyskland, England og Canada har jeg sett antydninger til støtte. Men fra våre nærmeste naboer i Norden har det vært veldig stille, sier Røine.
«Fra våre nærmeste naboer i Norden har det vært veldig stille.»
— Niels Røine, forfatter og tidligere direktør i Norges Fotballforbund
Videre peker på Røine på at heller ikke sponsorer og tv-selskapene som kjøper rettighetene til de store mesterskapene, gjør noe særlig for å løfte fingeren mot Fifa.
Det gjelder også de norske rettighetshaverne til sommerens Fotball-VM – NRK og TV 2.
– Noe av målet med boka er å få i gang denne debatten, sier Røine.
– Får Klaveness for lite anerkjennelse her i Norge for arbeidet hun gjør?
– Jeg har ikke inntrykk av at det er tilfellet i Norge. Mitt inntrykk er at hun har en fantastisk sterk stilling blant idrettsledere og i forbundene. Og ikke minst blant norske kvinner. Det gjelder også dem som i utgangspunktet ikke er fotballinteressert.
Den store lakmustesten
Røine påpeker at Klaveness viser vei ved å ta opp vanskelige ting i tungt mannsdominerte internasjonale fora. Han har også troa på at hun vil få med seg flere i kampen for en mer verdibasert fotball i tida som kommer, og at det er mulig å få til reformer som bidrar til mer søkelys på menneskerettigheter, åpenhet og likestilling.
Den store lakmustesten vil bli VM i Saudi-Arabia, som arrangeres om åtte år, tror Røine.
– Det handler både om alle arenaene som skal bygges, og at 600–700.000 mennesker kommer til et land hvor kvinner for få år siden ikke fikk lov til å gå på seriekampene.
