Mattilsynet, som fører tilsyn med lakseoppdrett, sier de ikke har kapasitet til å følge opp «alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen».
Det skriver Barbro Rimeslaatten Klakegg, avdelingsleder i avdeling sjø i Mattilsynet, i en e-post til Klassekampen.
– Har Mattilsynet kapasiteten dere behøver, økonomisk og bemanningsmessig, til å følge oppdrettsnæringen tett?
«Nei, kapasiteten vår er ikke stor nok til å følge opp alle alvorlige velferdshendelser i oppdrettsnæringen. Vi må derfor prioritere strengt, og bruker ressursene der de gir størst effekt», skriver Klakegg.
Klassekampen har tidligere skrevet om jurister som slår fast at dyrevelferdsloven også gjelder for oppdrettsfisk, og at laksen i merdene er å anses som husdyr, på lik linje med hund, ku, sau og høns.
Veterinærinstituttet har beregnet at det i fjor døde nærmere 54 millioner voksen laks før den ble slaktet. Dette er rundt 15 prosent av all laks i sjøfasen.
I tillegg døde rundt 10 millioner laks av årsaker kategorisert som «annen», og 2,4 millioner laks døde under slakting, men før de ble avlivet. Hvor mange laks som dør som småfisk, smolt, er ikke kjent.
Ingen «dømt ut»
Mattilsynet har ikke mulighet til å stille til intervju med Klassekampen, men svarer på spørsmål over e-post.
I 2025 og 2026 har Mattilsynet spesielt fulgt tettere opp anleggene med høyest dødelighet og dårligst velferd over tid, og framover vil det bruke sterkere virkemidler mot disse.
– Er det oppdrettere som er fratatt retten til å eie dyr på grunn av påviste lovbrudd?
«Nei, og det er fordi våre reaksjoner er rettet mot den enkelte lokalitet, ikke mot enkeltpersoner eller virksomhet», skriver Klakegg.
Slår alarm om behandling av oppdrettslaks
Til sammenligning viser tall fra Mattilsynet avdeling landdyr, presentert i Nationen, at cirka 400 bønder i fjor var ilagt helt eller delvis forbud mot å ha dyr. Dette har skjedd enten gjennom en dom i retten eller som forvaltningsvedtak i Mattilsynet, og det dreier seg i alle saker om grove brudd på dyrevelferdsloven.
Mangler ved selskapene
Mattilsynet bruker begrepet «velferdsproblem» om situasjoner der laks lider og dør av sykdom eller av stress og skader på grunn av mekaniske prosesser for å fjerne lakselus. Voksen laks i sjøen dør også når tettheten av alger og magneter i området blir høy.
Ifølge Klakegg er det store mangler ved enkelte anlegg for å forebygge sykdom og hendelser.
«Velferdsproblemene i havbruket handler ofte om sykdom, dårlig miljøforhold og hendelser ved for eksempel håndtering av fisken – ikke om at oppdretterne lar være å følge opp fisken i anleggene. Det betyr at hvordan selskapene jobber forebyggende, er avgjørende for fiskevelferden», skriver hun.
Mattilsynet reagerer med pålegg, vedtak om utslakting og gebyrer i alvorlige tilfeller.
«Tilsynet vårt er derfor i økende grad rettet mot selskapenes egne systemer for å forebygge sykdom og hendelser. Her ser vi store mangler», skriver Klakegg.
23 har fått gebyr
Siden september 2024 har Mattilsynet fattet 23 vedtak om overtredelsesgebyrer. 13 av disse ble fattet i 2025, ifølge Klakegg.
Hun skriver videre:
«Mattilsynet bruker tilsynsressursene der vi tror risikoen for regelbrudd er størst. Det betyr at tallene våre over brudd ikke nødvendigvis viser hvordan det står til i næringen som helhet, men først og fremst hvor vi har valgt å lete. Mange funn kan tyde på at vi leter de riktige stedene.»
– Mener Mattilsynet at norsk oppdrettsnæring følger loven når mer enn 54 millioner voksen laks dør før slakting?
«Dødeligheten er for høy, og dyrevelferden er ikke god nok. Det er det enighet om hos alle som jobber med oppdrett. Vi jobber sammen med næringen for å øke overlevelsen», skriver Klakegg.
Hun understreker at ikke all død skyldes lovbrudd, og at laksen også dør av sykdom og naturlige hendelser.
Hun viser til at det er betydelig forskjell mellom anlegg, både innen samme selskap og mellom geografiske områder.
«Mange driver godt, med god velferd og lav dødelighet. Et mindretall av anleggene trekker gjennomsnittet betydelig opp, og disse følger Mattilsynet tett.»
