DebattØkonomi

Hvorfor må Munchmuseet si opp kunstfaglig ansatte?

De økonomiske problemer Munchmuseet har nå, kan ha sin bakgrunn i driftskostnadene for en driftsøkonomisk ugunstig bygning. Basert på opplysninger som forelå for prosjektene for Munchmuseet og Nasjonalmuseet i 2015, ville forholdet mellom bruttoareal (BTA) og funksjonsareal (FUA) for Munchmuseet bli 1,91. Tilsvarende tall for Nasjonalmuseet ville bli 1,47. Med samme høye utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Munchmuseet bruttoareal vært redusert med 4525 kvadratmeter, fra 25.662 til 21.137, tilsvarende om lag tre etasjer. Bygningens bruttoareal ble sagt å være særlig høyt på grunn av den luftige og arealkrevende ytterveggkonstruksjonen. Om ytterveggkonstruksjonen holdes utenfor, og utnyttingsgraden i stedet beregnes ut fra bruksareal (BRA), blir utnyttingsgraden 1,98 mot Nasjonalmuseets 1,40. Med samme utnyttingsgrad som Nasjonalmuseet kunne Munchmuseets bruksareal vært redusert med 7732 kvadratmeter, fra 26.587 til 18.825, tilsvarende om lag fem etasjer i Lambda. Disse «unødvendige» tre til fem etasjer gjør at Munchmuseets bygningsmessige driftskostnader til for eksempel vedlikehold, renhold, vakthold, energi, klimakontroll, drift av rulletrapper, drift av klimasluser, drift av heiser og så videre, ville ta en større andel av totalbudsjettet enn i Nasjonalmuseet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Barnevernet

De kriminelle skal ut av barne­ver­net

Barn i barnevernet er noen av de mest utsatte barna i Norge. Det er fellesskapets oppgave å ta godt vare på dem. Useriøse og kriminelle aktører har selvsagt ingenting å gjøre som ansatte eller eiere i barnevernet. Rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg er alvorlig. Den viser at tre selskaper med godkjenning til å drive barnevernsinstitusjon har hatt personer med koblinger til kriminelle miljøer i sentrale roller. To av dem har hatt ungdommer boende hos seg. I tillegg er det avdekket kriminelle aktører hos ytterligere 13 selskaper som leverer tjenester innenfor barnevern, helse og omsorg til stat og kommune.

Skole

Pisa og lærebøkene

Norske elevers kunnskaper går ikke bare nedover. De går mer nedover enn land det er naturlig å sammenligne seg med, skal vi tro Pisa-tallene som ble presentert den 8. september. Mye kan sies om Pisa-testene, hvordan de måler kunnskap og ferdigheter, og hvilke elever de favoriser. Men uavhengig av testenes innretning står et helt ufravikelig premiss. Kunnskap og faglig mestring må utvikles fra bunnen av og med en tydelig progresjon. Dessverre er det få snarveier til kunnskap.

Ukraina

Feil om narrativ

Feil i Birgit Brock-Utne sitt narrativ i Klassekampen 9. september. Ho skriv «Det var et vilkår både fra USA, UK og Russland at Ukraina ga opp sine atomvåpen for å bli en eget stat, som også kunne bli medlem i FN.» Dette stemmer ikkje for Ukraina har vore medlem i Dei sameinte nasjonane sidan 24. oktober 1945, til liks med både Russland og Belarus.