Et felles løft for tutti frutti-gjengen?
Under mobiliseringa til årets 1. mai betalte arrangørene for en annonse som viste bilde av et 1. mai-tog i svart/hvitt. Parolen var ikke til å misforstå: «Stans rustningsspiralen!»
Allerede abonnent? Logg inn
En skal være forsiktig med å fortelle folk at de ikke skjønner sitt eget beste. Man blir fort tatt for å være en overlegen og nedlatende blei. Men hvordan skal vi hindre at Sylvi Listhaug blir statsminister om tre år? Når hver tredje velger nå sier at hen vil stemme Frp, er det ikke de som betaler formuesskatt som gjør Sylvi Listhaug til leder for et folkeparti. For øyeblikket har hun rett, når hun påstår å være talerør for «folk flest». Og da er det på høy tid å løse Frp-koden. Den jobben kan på ingen måte vente til valgkampen 2029. Vi kan mislike det så mye vi vil, men jeg tror et hardtslående populist-venstre er påkrevd.
Arild RønsenBondens «inntektsgap» omtales temmelig presist som 63.000 – målt mot medianlønna i Norge, som er drøyt 700.000, eller kanskje mot industriarbeiderlønna på 638.000. I NRK heter det gjerne at bonden tjener 63.000 mindre enn «andre», mens TV 2 i det minste legger til et «sammenlignbare grupper» (hva nå det måtte være). «Bonden» kan være så mangt. Noen av dem er mangemillionærer, andre har knapt råd til å kjøpe egenprodusert melk. Tallene tilsier uansett at bonden i det minste tjener 580.000 – som er mye mer enn hva veldig mange «andre» tjener. Ta de som nå er i streik: Gjennomsnittslønna for reinholdere er litt under av 500.000. Kokkene tjener mellom 490.000 og 540.000. Butikkmedarbeiderne tjener i underkant av 520.000, og helt på bånn ligger bartenderne, som har en årslønn på i underkant av 470.000.
Arild RønsenNår jeg snakker med folk i den mangfoldige fredsbevegelsen – og det gjør jeg stadig – merker jeg for tida en form for fatigue. Et enstemmig storting vedtar at forsvarsbevilgninger på 1024 milliarder om ti år skal være 1624 milliarder (2025-kroner), en eksplosiv økning på 600 milliarder kroner. Og mange av oss tenker – tar det aldri slutt? Skulle dette virkelig bli det endelige svaret med to streker under, at våpen er veien til fred? Det er nok ikke annet enn et lønnlig håp, men det kunne hjelpe litt, om i det minste én av sosialistene på Stortinget kunne skrive en kronikk og fortelle oss at sånn er det ikke! Vi har en drøm, kall det gjerne visjonen om en høyere himmel, om at vi en dag skal kaste alt militært utstyr på havets bunn! Menneskeheten er ikke skapt for å ta livet av hverandre! Hvor lenge skal vi fortsette å kaste penga inn i død og fordervelse, når vi har mer enn nok ressurser til at alle mennesker på jorda skal kunne leve verdige liv, om vi bare prioriterer annerledes? Naive og virkelighetsfjerne tanker? Egentlig ikke – for er det én ting historia har lært oss, så er det at mer våpen fører til mer krig. Den lærdommen er faktisk udiskutabel. Jeg styrer godt unna «Adresse Wien» i tv-ruta, men som langt mer enn normalt interessert i musikk gjør meg selvfølgelig noen tanker omkring Eurovision Song Contest (ESC). Det er en skam at vi deltar så lenge dagens Israel får være med, men på et mer overordna plan: Hvem ville merka det, om vi slutta å sende norske bidrag, så lenge konkurransen er så umusikalsk tonedøv som den er? ESC-eksperter liker å snakke om hvor spennende det er å få vite «hva Europa lytter til». Men sånn er det jo ikke.
Arild Rønsen