Debatten rundt statsbudsjettet får meg til å ta fram et gammelt ordtak:
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Hvor ble det av Verden?
Internasjonal solidaritet forsvant visst i diesel og postombæring.
Rønsen på fredag
En naturlov
Det har vært mye snakk om gjennomsnittsnordmannen i det siste, og det synes vel å herske enighet om at vedkommende egentlig ikke fins – i hvert fall ikke som målbar størrelse i kategorien «opplevd velferd». Men nå har forskere ved Handelshøyskolen i Bergen funnet ut at den gjennomsnittlige arbeidstaker i Norge i snitt bruker 4,7 timer i uka på møtevirksomhet. Ja, hva skulle vi gjort uten forskere? tenker jeg. Høyres Henrik Asheim mener å vite at de voldelige demonstrasjonene i Frankrike skyldes «dårlig integrering». Hvor han finner belegg for sine antakelser, kan han ikke gjøre rede for, og dette feltet kan sikkert egne seg for forskning. Men det meste kan vi faktisk gjøre rede for, helt uten vitenskapelig forskning – utelukkende ved hjelp av normalt, godt utvikla politisk gangsyn. Vi behøver faktisk ikke gå lenger enn til «natta til 1. mai»-opptøyene i Oslo tidlig på 80-tallet.
Arild RønsenOrwellsk nytale
Det er mange måter å lese tall og statistikk på, og i går slo Dagsavisen til med en av de mest originale. På bakgrunn av en ny gallup slår avisa fast at «populistene har flertall på Stortinget». Regnskapet gjøres opp med stemmene til Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt! Hvilket vidunderlig regjeringsalternativ! Rødt flyr høyt på denne målinga, med 9,2 prosent. Men som jeg har sagt og skrevet så mange ganger – det har ikke stor betydning om Rødt stjeler noen stemmer fra SV, for sluttsummen på kassalappen er den samme: Borgerlig flertall. Men NB! Rødt stjeler ifølge Opinion denne måneden 11.000 stemmer fra Frp. Og da begynner vi å snakke fugl. Men Arbeiderpartiet har det med å spenne bein på seg sjøl.
Arild RønsenBlodhevn
Diskusjonene i forkant av palestinademonstrasjonen 7. oktober avdekker fundamentale kulturforskjeller i solidaritetsarbeidet. Arrangør av årets demonstrasjon er Solidaritetsnettverket, som «består av flere organisasjoner som ikke ønsker offentlig oppmerksomhet, derfor finnes ingen liste over organisasjoner tilsluttet nettverket». Representanter for nettverket velger således å kommunisere anonymt. Marielle Leraand er den eneste som står fram, og det skal hun ha kred for. Det fins tydeligvis et miljø i solidaritetsarbeidet som mest minner om fotball-«supportere» som kler seg i finlandshetter. Jeg er likevel mest opptatt av politisk uenighet.
Arild Rønsen