DebattUlikhet

Ja, vi elsker fellesskapet

Kirsti Bergstø (Leder i SV)
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Noe av det mest verdifulle vi har i Norge, er tilliten mellom folk. Den gjør at vi samarbeider, følger regler, og løser konflikter. Den er selve limet i samfunnet, og en forutsetning for både verdiskaping og velferd. Men tillit er hverken medfødt eller kulturelt betinget. Den er bygd over tid, gjennom politikk som har holdt forskjellene små og sørget for at folk opplever rettferdighet i hverdagen. Når mennesker inkluderes i arbeidsliv og samfunnsliv, og når forskjellene ikke blir for store, vokser tilliten. Når avstanden øker, svekkes den.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kongo

Krig, ebola og glemsel

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola.

Honoratte B.N. Muhanzi
Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Christian Justnes
Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.

Greta Marthinussen