To artikler i siste dagers Klassekampen har manet til ettertanke. Birgit Brock-Utnes artikkel den 25. april om det gode naboskapet som eksisterte i nord før krigen og omtalen den 24. april av podkasten Debrief der Kai Eide mener at Europas ledere savner vilje til fred.
Allerede abonnent? Logg inn
«Man skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren», hørte jeg da jeg vokste opp. Bildet folk får av læreryrket fra å være elever selv, er at lærere underviser etter timeplan og har mye fri. Hva lærere gjør utenfor klasserommet, vet folk lite om, og gjør at diskusjonene om læreres arbeidstidsavtale blir vanskelige å forstå. Den gjeldende arbeidstidsavtalen sier at lærernes samlede «arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer», i hovedsak fra første til siste skoledag. Det betyr at lærerne har samme årsverk som andre i ordinære fulle stillinger, bare fordelt annerledes. Mye av arbeidet må selvsagt gjøres på skolen når elevene er der, men prøver rettes og planer lages på kveldstid og i helger, samtaler med foresatte avholdes utenfor undervisningstid. Ikke minst har kravet til dokumentasjon økt i skolen som i resten av samfunnet.
Rønnaug SkoremDen 24. april ble den årlige rapporten «Don’t bank on the bomb lansert». Vi kan i år igjen melde at det norske oljefondet fortsatt er investert i selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen og sentrale komponenter til atomvåpen. Som Bharat Dynamics Limited. Selskapet har lenge vært tungt involvert i det indiske atomvåpenarsenalet og har produsert missiler designet for å levere indiske kjernefysiske stridshoder. Ved utgangen av 2025 hadde fondet nesten 160 millioner norske kroner investert i Bharat Dynamics Limited. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Norge har ratifisert ikkespredningsavtalen, noe India ikke har.
Daniel Gudbrandsen- Farsjø og Kaja Yngsdal HillerenRegjeringen går nå inn for å redusere krav til boligen i form av å kutte i krav til lys i boligen, lydkrav og ventilasjonskrav. Målsetting er å gjøre boligene billigere og å få bygget 130.000 boliger innen 2030. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. I løpet av de siste tiårene er minstestandarden på boliger redusert fra 50 til 30 kvadratmeter, uten at boligene er blitt billigere – snarere tvert imot. Da Jan Tore Sanner var kommunalminister lovet han, i samråd med daværende konserndirektør i Obos Daniel Siraj, at boligene skulle bli 100.000 kroner billigere hvis de fikk slippe å bygge bod i boligen. Krav til bod ble fjernet fra byggeforskriftene, og boligene fortsatte å stige i pris. Det som bestemmer boligens pris er hva folk er i stand til å betale (sammen med foreldrene sine), ikke disse krampaktige forsøkene på standardreduksjoner. At en Høyrestatsråd ikke forstår seg på markedsmekanismene, er jo ganske morsomt.
Johan-Ditlef Martens