Det er et seismisk skifte – og et som er veldig skadelig for Israels interesser.
Det sier den amerikanske, pulitzerprisvinnende journalisten Chris Hedges til Klassekampen på videolink fra sitt hjem i Princeton i New Jersey i USA.
Han snakker om hvordan synet på Israel og Palestina på kort tid har endret seg drastisk i hans hjemland. For første gang i historien har nå et flertall i befolkningen – seks av ti amerikanere – et negativt syn på Israel, viser en opinionsundersøkelse utført av Pew Research Centre som kom tidligere denne måneden.
– Det har vært et enormt skifte i folks forståelse, som gjenspeiles i meningsmålingene, sier Hedges.
Undersøkelsen viser også at andelen som sier de har «et svært negativt syn» på Israel, har økt til 28 prosent, fra 10 prosent i 2022. I en annen måling, utført av Gallup i februar i år, sympatiserer for første gang flere amerikanere med Palestina (41 prosent) enn med Israel (36 prosent).
– Dette er veldig betydningsfullt. De av oss som står opp for palestinernes rettigheter, og har gjort det i flere tiår, har stått veldig aleine og blitt angrepet og utestengt, sier Hedges.
Mektig, men ikke fullmektig
De rikholdige bokhyllene bak ham og den tassende hunden som kan skimtes gjennom to glassdører, er velkjente kulisser for faste seere av Youtube-programmet «The Chris Hedges Report». Én gang i uka intervjuer Hedges en gjest om geopolitikk. Ikke sjeldent er Midtøsten navet for samtalene, og aller helst snakker han om sin kampsak gjennom mange år: palestinernes rettigheter.
– Nå kan man si ting om Israel som man ikke kunne si før. At det er en apartheidstat og et kolonialistisk bosetterprosjekt som begår folkemord, sier Hedges.
Selv er han en av få som i USA har sagt dette lenge. Det er hovedårsaken, ifølge ham selv, til at han for drøyt tjue år siden «ble en paria» i landets hovedstrømsmedier, etter å ha hatt en lysende journalistkarriere som prisbelønnet utenrikskorrespondent.
I 2002 fikk han Pulitzerprisen for dekningen av Al Qaida og USAs «krig mot terror» i The New York Times. I flere år var han avisas byråsjef for Midtøsten, men etter å ha kritisert invasjonen av Irak og åpent støttet BDS, boikottkampanjen mot Israel, ble han skvist ut, fortalte Hedges til Klassekampen i fjor høst i et intervju om hvorfor han gikk over til russiske RT, hvor han hadde sitt eget program.
Da vi snakket sammen da, var Donald Trump i full gang med å lanserte seg selv som fredsmekler på Gaza, og president for sitt eget «Board of Peace». Hedges kjøpte imidlertid aldri fortellingen om Trump som fredspresident, sier han i dag.
Etter beslutningen om å gå til krig mot Iran, som Hegdes kaller «en forferdelig tabbe», anklages nå den amerikanske presidenten, fra både høyre og venstre, for å la seg diktere av Israel.
– Trump har lenge vært i lomma på israellobbyen, konstaterer Hedges.
Anklagene er blitt forsterket av The New York Times’ avsløringer av hvordan Benjamin Netanyahu og israelsk etterretning overbeviste Trump om at de sammen kunne knuse det iranske regimet fra lufta. Samtidig påpeker Hedges at inngåelsen av våpenhvilen med Iran – eller «opphøringen av fiendtligheter», som han foretrekker å kalle det – ble gjort av Trump uten å involvere Netanyahu.
– Israellobbyen er veldig mektig, men den har ikke fullstendig kontroll. Og det er våpenhvilen et bevis på, sier Hedges.
Åpen for nye allianser
Blant de mest prominente kritikerne av Iran-krigen og israelsk innflytelse i amerikansk utenrikspolitikk finner man også flere av Trumps tidligere støttespillere. To av de mest kjente er podkastverten Tucker Carlson og Joe Kent, den tidligere kontraterrorsjefen som i mars sa opp jobben i protest mot krigen.
Hedges – som alltid har definert seg som en del av den amerikanske venstresida, selv om han er en innbitt kritiker av Demokratene – mener utspillene fra disse Maga-profilene «har mye mer med folkemordet enn med Iran-krigen å gjøre».
– Det handler om Gaza. I over to år så man et live-overført folkemord, og det falt ikke i god jord hos de unge i Maga, sier Hedges.
Han sier dette også var årsaken til at den kristenkonservative organisatoren Charlie Kirk – «en opportunist og rasist på alle måter» – begynte å distansere seg selv fra den helhjertede Israel-støtta før han ble skutt og drept i fjor.
Hvordan skal venstresida forholde seg til dette? På sin egen Youtube-kanal tok Hedges våren 2024 opp et innsendt spørsmål fra en seer om hvordan han forholder seg til Maga-influensere og deres nyvunne engasjement «mot USAs finansiering av Israels folkemord».
«Jeg kan inngå allianser mot militarisme med mennesker jeg er uenig med på svært mange andre områder», svarte Hedges og la til at han ikke har tro på ei venstreside som dyrker ideologisk reinhet, men at det er vel så viktig med «effektivitet» når det kommer til mobilisering om en politisk sak.
På Klassekampens spørsmål om hvordan han i dag forholder seg til store Maga-profilers høylytte Israel-refs, og om han frykter de vil ta eierskapet til palestinasaken fra venstresida, svarer han at de to politiske fløyene alltid har hatt, og fremdeles har, ulikt utgangspunkt for sin kritikk.
– Kritikken fra venstresida er knyttet til alle de underliggende kreftene som driver militarismen – uregulert kapitalisme og nedbyggingen av sivile rettigheter, sier Hedges.
– Høyresidas greie er mer: «Se hva de gjør mot kristne i Midtøsten!». Ja vel – men se hva de gjør mot muslimer i Midtøsten. Dét er ikke en del av deres regnestykke.
En rå antisemittisme
Samtidig som at Hedges mener Israel-kritikken «er et resultat av folkemordet», kommer han med en sterk advarsel.
– Jeg vil si at i denne kritikken av Israel som kommer fra disse ... la oss kalle dem Maga-influensere på ytre høyre, ser jeg en svært urovekkende form for antisemittisme, sier Hedges.
Den venstrevridde journalisten har selv i mange år måttet tåle anklager om jødehat som følge av sin palestinaaktivisme. Det finnes flere eksempler på at Hedges har blitt invitert til å snakke et sted, for eksempel et universitet, bare for så å oppleve å bli avinvitert etter proisraelsk press, forteller han.
– Stemmer som våre ble stilnet. Selv om jeg er arabisktalende, har vært New York Times’ byråsjef for Midtøsten og bodd sju år i regionen og tilbrakte flere måneder i Gaza, telte ikke min mening fordi den ikke støttet den dominerende fortellingen, sier Hedges.
– Men antisemittisme finnes. Den er reell og sterk, slår han fast.
Han peker på at den amerikanske antisemittismen alltid har eksistert på høyresida, og at den i dag får næring fra Benjamin Netanyahus regjering i Israel, som «spiller et svært farlig spill». Han tror Israels kriger, massedrap og fordrivelser, kombinert med forsøket på å stemple Israel-kritikk som jødehat, gir antisemittismen gode vekstvilkår.
– Jeg frykter at overreaksjonen fra sionister og Israel-lobbyen har åpnet døra for en veldig rå og åpen antisemittisme på høyresida, sier Hedges.
«Nå kan man si ting om Israel som man ikke kunne si før. At det er en apartheidstat og et kolonialistisk bosetterprosjekt som begår folkemord.»
— Chris Hedges
Inn i dette, påpeker Hedges, spiller også Epstein-avsløringene. Mange på ytre høyre har lagt stor vekt på at Epstein og flere av de sentrale personene i de frigjorde dokumentene, er jødiske. Hedges trekker blant annet fram den høyreekstreme, kristenkonservative influenseren Nick Fuentes. Kjent for sin trolling på nett, og enorme og unge følgerskare, har Fuentes blant annet sagt at jødedommen ikke er forenelig med vestlig sivilisasjon og tatt til orde for «en total arisk seier».
– Ute på ytterkantene, som Nick Fuentes, er disse menneskene rabiate antisemitter, sier Hedges.
Han nevner også bevegelsen av høyreekstreme kristenevangelister, som han selv kartla i boka «Christian Fascists» fra 2007, og som han beskriver som antisemitter, selv om de omfavner det sionistiske prosjektet i Israel.
– Ikke på grunn av respekt for jøder eller jødedommen, men fordi det i deres apokalyptiske verdensbilde er en forløper til Messias’ gjenkomst og slaget ved Armageddon, der de fleste jøder – og alle andre ikke-troende – vil bli utslettet, sier Hedges.
Han mener summen av dette viser at man i USA «nå ser en form for normalisering av antisemittisme, særlig på ytre høyre».
– Og det er, mener jeg, i stor grad et resultat av de folkemorderiske angrepene.
Venter på neste generasjon
Selv om skiftet i den amerikanske folkeopinionens syn på Israel er et jordskjelv, sier Hedges at endringen vil ta tid før den virkelig vil merkes.
– Skiftet vil trolig ikke ha en avgjørende effekt før om en generasjon, sier han.
Selv om 77 prosent av Demokratenes registrerte velgere ønsker å kutte all militær støtte til Israel, så klarte ikke Kamala Harris og lederskapet i det demokratiske partiet å innse dette, påpeker han.
– Fordi de er, så klart, komplette produkter av Israel-lobbyen, sier Hedges.
«Jeg frykter at overreaksjonen fra sionister og Israel-lobbyen har åpnet døra for en veldig rå og åpen antisemittisme på høyresida.»
— Chris Hedges
Men selv om Israel «i stor grad fremdeles eier Kongressen», er skiftet allerede på gang. Hedges peker på at det siste møtet til American Israel Public Affairs Committee – USAs mektigste proisraelske lobbygruppe – var relativt lite. Det gikk av stabelen i februar, og særlig blant Demokratene var det mange som holdt seg unna.
– Tidligere pleide politikere fra begge de styrende partiene å kappes om å få holde hovedtalene der, påpeker Hedges.
Hovedstrømspressa, derimot, mener han fremdeles i stor grad kontrolleres av Israel-lobbyen, og viser blant annet til hvordan Israel-støttespilleren og tek-mogulen Larry Ellison kjøper opp stadig mer av USAs medielandskap. At disse mediene i praksis bare er blitt «tarvelige og åpenbare propagandamaskiner» er også det som langt på vei forklarer hans egen suksess, tror Hedges, som sist måned hadde 11 millioner seere på Youtube-kanalen sin.
– Folk som meg har gigantiske følgerskarer. I mitt tilfelle er det ikke fordi jeg er forfatter, eller gjør meg spesielt godt på TV, men det faktum at de er sultne på folk som ikke mater dem med søppel.
Et døende regime
Suksessoppskriften mener Hedges selv er «dyptgående, lange diskusjoner med folk som virkelig forstår Midtøsten» – og å stille de riktige spørsmålene, som: «Hvorfor taper vi krigen mot Iran?».
Én del av svaret på det spørsmålet er at USA nå styres av en «inkompetent mann» som «vi rett og slett må innse bare er veldig intellektuelt begrenset».
– Det at han omfavnet denne krigen mot Iran på tross av rådene fra hans egne etterretnings- og militærsjefer, viser bare hvilken alvorlig situasjon USA befinner seg i, sier Hedges.
Hegdes er en av dem som har sammenliknet situasjonen USA nå står i – med Iran-krigen, en skjør våpenhvile og et stengt Hormuz-stred – med Suezkrisa i 1956. Den enorme ydmykelsen for Frankrike og Storbritannia ble et vendepunkt for de to stormaktene og et dødsstøt for særlig det britiske imperiet, påpeker Hedges, som mener USA befinner seg på et liknende sted i dag.
Samtidig passer Hedges på å understreke at «det amerikanske imperiets forfall begynte lenge før Trump», og at presidenten er «symptomet, ikke sykdommen» som har rammet dagens skakkjørte USA.
– Men det er her vi er, og det er ikke et bra sted, sier han, før han plutselig spretter opp.
Hedges trekker ut en tittel fra de stappfulle reolene bak ham, som han mener presist beskriver hvor hjemlandet hans befinner seg i dag.
– Karl Polanyi, P-O-L-A-N-Y-I, staver Hedges, og vifter med boka «The Great Transformation» – ei «strålende bok», som handler om utemmet kapitalisme.
– Han sa: Når du frigjør kapital, og den er uregulert og uhemmet, skapes først en mafiaøkonomi – og deretter en mafiastat. Og det er nettopp det som har skjedd her. Trump er det du får.
Resultatene av en polarisert mafiastat som later til å miste stormaktsgrepet om sitt globale hegemoni, ser vi blant annet i Midtøsten. At Trump gikk til krig mot Iran og, slik alle eksperter advarte om, fikk et stengt Hormuzstred i retur, men like fullt fortsetter å være «totalt blindet av sin egen hybris og uvitenhet» – det er «bare klovnaktig», mener Hedges.
– Men du vet, det er det som skjer med slike døende regimer. De blir drapsklovner.
