Stortinget tvang torsdag regjeringen til å legge fram rapporten «Eksport av velferdsytelser» fra 2014, som både Solberg- og Støre-regjeringen har holdt hemmelig i kjølvannet av trygdeskandalen.
7510 personer ble rammet av trygdeskandalen. 48 personer ble urettmessig dømt til fengsel.
Trygdeskandalen bunner i at staten i en årrekke feilaktig krevde at trygdemottakere må oppholde seg i Norge. Slike oppholdskrav er i strid med EØS-retten.
2014-rapporten ble laget av Solberg-regjeringen som del av en intensivert jakt på trygdemisbruk.
– Min umiddelbare reaksjon er at de delene av rapporten som var sladdet, viser at Solberg-regjeringen visste – eller burde ha visst – at dette kunne være i strid med loven. Arbeidsgruppa diskuterer fram og tilbake hvor mye risiko de kan ta knyttet til lovbrudd, de rangerer de forskjellige tiltakene etter risiko, sier Rødts Mímir Kristjánsson.
Han mener det er en tragisk ironi i rapporten.
– Jeg opplever at disse departementene til vanlig er ekstremt varsomme med å komme på kant med EØS-avtalen. Men akkurat når det gjelder trygda folk, er man veldig gode til å tøye det såkalte handlingsrommet. Da tør man å gå på kant med loven på en helt annen måten enn man tør eksempelvis når det gjelder strømpolitikken.
– Stolt på staten
Jussprofessor Mads Andenæs bisto ofrene da staten for første gang ble saksøkt på grunnlag av trygdeskandalen. Den nå offentliggjorte rapporten var et sentralt stridsspørsmål, og de delene som har blitt kjent tidligere, har vært tvunget fram i nettopp disse rettssakene.
Blant det som nylig ble frigitt, er informasjon fra norske ambassader i en rekke andre land «om pågående utredninger og tiltak under diskusjon om velferdsytelser». Denne informasjonen har vært hemmelig, fordi staten mente det kunne skade forholdet til andre land dersom den ble offentlig. Andenæs mener det aldri var grunnlag for å holde informasjonen hemmelig, fordi ingenting som står der, er fortrolig.
– Det holder ikke. Det holder bare ikke. Domstolene har stor respekt for staten når staten oppgir forholdet til andre lands myndigheter som grunn for hemmelighold. Det er vanskelig å bevege domstolene her, og de fulgte ikke våre krav om offentliggjøring, sier han og fortsetter:
– De har stolt på staten. Denne offentliggjøringen viser at domstolene framover ikke kan stole på staten på den måten de har gjort i denne saken.
Tapt tillit
Den nå frigitte rapporten utredet muligheter for å stanse såkalt trygdeeksport. Spørsmålet trygdeskandalens ofre, deres advokater, jurister, akademikere og opposisjonspolitikere har stilt seg, er: Inneholder rapporten opplysninger som tilsier at myndighetene allerede i 2014 burde vært klar over at Nav-praksisen var feil?
Det kan i så fall bety at ofrene har rett til oppreisningserstatning.
Da regjeringen publiserte rapporten torsdag, kastet Andenæs seg over den. Sakene til hans klienter ligger nå til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstolen.
– Rapporten svekker tilliten til staten i Høyesterett og tilliten til statens anførsler for domstolene i andre saker. Dette er meget alvorlig, og jeg kan ikke se hvordan staten skal kunne gjenopprette tilliten, sier Andenæs.
– Versting i klassen
Rødt, sammen med SV og Frp, drev fram prosessen på Stortinget som endte med at rapporten ble frigitt.
– Jeg ser det som at Norge har vært en slags versting i klassen og blant de ivrigste til å holde tilbake stønader til folk som er trygda. Norge har gått lenger enn det mange andre land har gjort i sin forståelse av loven, sier Mímir Kristjánsson og fortsetter:
– Her har man tenkt at tvilen om lovforståelsen skal komme staten til gode, og så har man bare gønnet på og satset på at det går bra. Det har fått katastrofale følger i denne saken. Det er alle enige om i ettertid, men her ser man hvordan det ble tenkt mens dette foregikk.
Oppholdskrav
Gjennom rettssakene ble det kjent at rapporten berører oppholdskrav og framstiller det som «lite realistisk» at staten vil nå fram med et slikt krav på sykepenger. Staten nektet opprinnelig for at rapporten hadde noen relevans for spørsmålet om oppholdskrav, og hemmeligstemplet hele dokumentet.
Ifølge Andenæs er relevansen nå forsterket. Mye av det som nå er frigitt, er såkalte prosessrisikovurderinger, som er vurderinger av faren for at man vil tape i retten.
– Gjennomgående er prosessrisikoen stor, og man viser til videre utredning, både juridisk og av økonomiske og administrative konsekvenser. Det er avgjørende at vi nå får tilgang til disse utredningene, sier Andenæs.
