Nordmenn er i verdenstoppen i bruk av tekstbaserte KI-modeller, som Chat GPT. Rapporten Artificial Intelligence Index report 2026, laget av forskere ved Stanford University, viser at nordmenn er på tredjeplass i verden i KI-bruk, kun slått av innbyggerne i Singapore og De forente arabiske emirater.
KI-iveren begynner å merkes godt i offentlige instanser. I Datatilsynet har de opplevd en enorm økning i antall klager de to siste årene.
– Vi har hatt en veldig stor økning i antall klager de siste årene. Vi ser at bruk av kunstig intelligens til klageskrivingen er en viktig årsak, sier Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.
Datatilsynet skal sørge for at personvernlovgivningen etterleves, og ettergå klager der folk opplever at personvernet deres er krenket.
I 2023 mottok tilsynet totalt 552 klager fra privatpersoner. I 2024 økte det til 906. I 2025 fikk de inn 1853 klager. Det tilsvarer en økning på 236 prosent på to år. Veksten ser ut til å fortsette i år, viser tilsynets foreløpige tall.
Kjenner igjen KI-bruk
Datatilsynet er ikke i tvil om at bruk av KI er en viktig driver for veksten. Tilsynet har gjort interne undersøkelser hvor de har gått igjennom alle klager for tre utvalgte måneder i 2025.
Undersøkelsene fant at minst en tredel av alle klager som hadde kommet inn i mai og september i stor grad, eller fullstendig, var skrevet med KI. I desember hadde antallet tydelig KI-skrevne klager økt til 48 prosent.
Laumann understreker at de ikke mener KI står bak hele veksten i klager. En del av veksten skyldes antakelig også at nordmenn lever mer digitaliserte liv, og at personvernet i økende grad blir utfordret når vi bruker digitale tjenester.
– Hvordan vet dere om en klage er skrevet med KI?
– Det er ikke en 100 prosent vitenskapelig metode, men det er ofte ganske tydelige tegn når det er brukt. Det har et typisk format, med gjenkjennbar bruk av overskrifter, bindestreker, språk og mye tekst, sier Laumann.
Klagene de kategoriserer som «KI-klager» er de tilfellene der det er åpenbart at KI er brukt.
KI-klager gir merarbeid
Laumann er tydelig på at KI kan være en god ressurs i en klageprosess, men at de ser tendenser som skaper bekymring.
– Kvaliteten på klagene hvor det er brukt mye KI, er dårligere. Typiske ting er at det ofte vanskelig å forstå fakta i saken. Det kommer ikke klart fram hva rettighetsbruddet er. Det er ofte mye generisk tekst som ofte ikke er relevant. Det henvises til lovhjemler og rettigheter som ikke finnes, sier Laumann.
«Kvaliteten på klagene hvor det er mye KI, er dårligere.»
— Kari Laumann, fungerende kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet
Det skaper mye merarbeid.
– Det gir absolutt et økt press på våre ressurser, som i utgangspunktet er presset. Vi sliter med å komme gjennom alle klagene innen saksbehandlingstida vi ønsker, sier hun.
Som følge av økningen har tilsynet måttet nedprioritere ikke-lovpålagte oppgaver som å veilede virksomheter i personvern.
Den ideelle klage
Mens KI-modeller har en hang til å skrive lange, ordrike og generiske tekster, er den ideelle klaga Datatilsynet mottar så presis og konkret som mulig, forteller Laumann.
Den inneholder hva som har skjedd, hva den som klager mener er ulovlig og hva som har vært av dialog med virksomheten som står bak angivelig brudd.
– Det enkle er ofte det beste. Vi trenger å vite hva som har skjedd. Bruk gjerne KI til hjelp, men dobbeltsjekk at informasjonen stemmer. Hvis ikke blir det ofte en lengre prosess både for oss og den som klager, sier hun.
Gitt den store økningen i KI-bruk er tilsynet i gang med å oppdatere veiledning til klagere, i hvordan de kan bruke KI i klageprosessen. De prøver også noe helt nytt.
Teknisk avdeling jobber nå med å finne måter å gi råd til KI-bruk i klageprosesser til KI-modellene folk bruker. Målet er at modeller som Chat GPT skal legge Datatilsynets råd til grunn når folk ber den om hjelp til å klage.
– Det kan høres litt rart ut at vi skal gi veiledning rettet til en maskin, men kanskje det kan hjelpe, sier Laumann.
