Hva vil du kalle et verdig liv? Er det nok å få sine fysiske og medisinske behov dekket, eller skal det mer til?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Inkasso
En inkassolov for folk eller inkassobransjen?
Denne våren har Arbeiderparti-regjeringen fremmet forslag til ny inkassolov. Den gamle loven fra 1988 ble laget i en tid før digital masseinnkreving og automatiserte prosesser. Behovet for å modernisere loven har derfor vært stort. Den nye loven skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Bakgrunnen for at inkasso som konsept finnes, er jo at folk skal betale det de skylder. Det er en viktig rolle. Men like viktig er det å gi forbrukere et vern i møte med en bransje som omsetter for 100 milliarder kroner i året. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at den nye inkassoloven bygger på tre klare prinsipper.
June Trengereid GruerHotell og restaurant
Rødt støtter streiken!
Både i Klassekampen og i Dagsnytt 18 har daglig leder av Parksalongen gjort et poeng av at han er medlem i Rødt, er sosialist og mener Fellesforbundet gjør feil ved å streike for bedre lønn og forskuttering av sykelønn. Vi har derfor et behov for å gjøre det helt klart: Rødt støtter streiken i hotell og restaurant. Vi snakker her om verdiskaperne som skjenker deg, serverer deg, rer opp for deg, vasker for deg og ønsker deg velkommen. De som er blant landets lavest lønnede og som får mer i streikebidrag enn i lønn. Det er ikke alle som har penger på bok og som kan leve av oppsparte midler når vi blir syke. Derfor er det et viktig krav at bedriftene skal forskuttere sykepenger. Vi i Rødt heier på de streikende og håper de får sin del av verdiskapinga. Hotelleierne har i alle fall ikke vært beskjedne når de har forsynt seg av kaka.
Stine Westrum og Joachim EspeHavvind
Fellesforbundet og SV feilprioriterer
Leder i Fellesforbundet, Christian Justnes, ble intervjuet i Klassekampen 17. april sammen med leder i SV, Kirsti Bergstø. Der kritiserer de Rødt for deres motstand mot havvind. At SV er villig til å spille russisk rulett med livet i havet for å produsere fornybar energi, er ingen overraskelse. Alle de fine formuleringene om å ta vare på naturen stikker ikke dypere i SV enn at de må vike for alt som kan selges inn som et klimatiltak. Det kan være grunn til å minne SV om at vi har et stort kraftoverskudd, og at mer fornybar kraftproduksjon i seg selv ikke reduserer utslippene i Norge. I stedet for stadig å mase om mer kraftproduksjon går til alt annet enn fornuftige klimatiltak, må man heller bruke kruttet på redusere de globale utslippene. For eksempel kunne vi heller brukt 35 milliarder kroner på å subsidiere karbonfangst og lagring for norsk ferrosilisiumindustri framfor å kaste dem på havet utenfor Utsira for 500MW ustabil vindkraft for eksport. Fellesforbundets rop på subsidier til særlig flytende havvind kunne ha gitt mening hvis pengene i hovedsak gikk til å styrke norsk næringsliv i en fremtidsrettet næring. Men det er naivt å tro at mye av denne verdiskapingen havner i Norge.
Lars Eide