Både i Klassekampen og i Dagsnytt 18 har daglig leder av Parksalongen gjort et poeng av at han er medlem i Rødt, er sosialist og mener Fellesforbundet gjør feil ved å streike for bedre lønn og forskuttering av sykelønn.
Allerede abonnent? Logg inn
Hva vil du kalle et verdig liv? Er det nok å få sine fysiske og medisinske behov dekket, eller skal det mer til? I 2020 vedtok Stortinget et anmodningsvedtak om at regjeringen skulle fremme en lovendring som forbyr at unge mennesker plasseres på sykehjem mot sin vilje. Dette ga håp om en reell endring, men slik gikk det ikke. Den sittende regjeringen valgte å oppheve anmodningsvedtaket i forslaget til statsbudsjett for 2025. De fikk ikke flertall på Stortinget, men kontroll- og konstitusjonskomiteen ga dem gjennomslag. I klartekst betyr det at personer under 50 år fortsatt kan havne på sykehjem mot sin vilje. Jeg vil understreke at «mot sin vilje» ikke begrenser seg kun til personer med tvangsvedtak. For flere kan institusjonsplass være det eneste alternativet de får, ikke fordi nødvendig helsehjelp ikke kunne blitt gitt på et mer egnet sted, men på grunn av manglende kommunemidler til å tenke langsiktig.
Mia RundfloeDenne våren har Arbeiderparti-regjeringen fremmet forslag til ny inkassolov. Den gamle loven fra 1988 ble laget i en tid før digital masseinnkreving og automatiserte prosesser. Behovet for å modernisere loven har derfor vært stort. Den nye loven skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot urettmessige krav, urimelig press og mot at gjelden vokser mer enn nødvendig. Bakgrunnen for at inkasso som konsept finnes, er jo at folk skal betale det de skylder. Det er en viktig rolle. Men like viktig er det å gi forbrukere et vern i møte med en bransje som omsetter for 100 milliarder kroner i året. For Arbeiderpartiet har det vært viktig at den nye inkassoloven bygger på tre klare prinsipper.
June Trengereid GruerLeder i Fellesforbundet, Christian Justnes, ble intervjuet i Klassekampen 17. april sammen med leder i SV, Kirsti Bergstø. Der kritiserer de Rødt for deres motstand mot havvind. At SV er villig til å spille russisk rulett med livet i havet for å produsere fornybar energi, er ingen overraskelse. Alle de fine formuleringene om å ta vare på naturen stikker ikke dypere i SV enn at de må vike for alt som kan selges inn som et klimatiltak. Det kan være grunn til å minne SV om at vi har et stort kraftoverskudd, og at mer fornybar kraftproduksjon i seg selv ikke reduserer utslippene i Norge. I stedet for stadig å mase om mer kraftproduksjon går til alt annet enn fornuftige klimatiltak, må man heller bruke kruttet på redusere de globale utslippene. For eksempel kunne vi heller brukt 35 milliarder kroner på å subsidiere karbonfangst og lagring for norsk ferrosilisiumindustri framfor å kaste dem på havet utenfor Utsira for 500MW ustabil vindkraft for eksport. Fellesforbundets rop på subsidier til særlig flytende havvind kunne ha gitt mening hvis pengene i hovedsak gikk til å styrke norsk næringsliv i en fremtidsrettet næring. Men det er naivt å tro at mye av denne verdiskapingen havner i Norge.
Lars Eide