DebattJordbruksforhandlingar

Femti prosent sjølvfor­syning – korleis?

Jarle Martin Håland (Leiar i Høyanger Bonde- og småbrukarlag)

Stortinget har vedteke eit mål om 50 prosent sjølvforsyning av mat innan 2030. Jordbruksforhandlingane startar snart og i tillegg til kostnadsdekning og krone­messig lik utvikling som samanlikningsgruppa av lærar og sjukepleiarar må det gjevast eit vesentleg topptillegg før normering på 20 prosent slik at ein etter normering tenar meir enn samanlikngsgruppa. Dette er heilt naudsynt for å nå målet om 50 prosent sjølvforsyning med matvarer. Når det gjeld detaljane er fjerning av botnfrådraget ei lågt hengande frukt. Det vil gje alle som har rett på produksjonstilskot, eit tillegg på 6000 kroner. Vidare må det for små og mellomstore sau- og ammekubruk, som tener aller minst per årsverk, innførast småbrukstilskot. I tillegg må småbrukstilskotet til kumjølkbruk aukast. Vidare må beitetilskot og areal- og kulturlandskapstilskot aukast monaleg. Samordningsregelen for avløysartilskot ved arbeid utanfor bruket må fjernast, og satsane for ferie og fritid, sjukdom og svanger­skap må aukast. Berre med ein jordbrukspolitikk som skissert her kan ein nå målet om 50 prosent sjølvforsyning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Psykiatri

Helse­mi­nis­teren vil admi­ni­strere

En sedvanlig begeistret helseminister forteller i avisen 30. september at man må samarbeide bedre mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved å ha «en dør», prosjekt X, for pasienten, slik at pasienten ikke sendes fra instans til instans som en pakke med ukjent adresse. Jeg erkjenner at dette i dag er et problem. Men systemet har vi. Det er fastlegen som skal koordinere, henvise og åpne dører. Grunnen til at det ikke fungerer, er at det ikke er nok muligheter innenfor dørene. Det gjelder spesielt for alvorlig psykisk syke, spesielt de som har et rusproblem.

Randi Rosenqvist
Eu

Ikke EU sin skyld

Idar Helle gir i Klassekampen 3. oktober EU skylden for at fundamentet i europeisk industri har sviktet og bruker Volkswagens tap av 100.000 arbeidsplasser som «det billedlige uttrykket for dette». Men det tyske industriflaggskipet er et dårlig eksempel på at EUs industripolitikk har mislyktes. Årsaken til Volkswagens problemer er at selskapet kom for sent inn i den teknologiske omstillingen av bilindustrien. Mens Tesla, Nissan og etter hvert en rekke kinesiske produsenter satset tungt på elbiler, brukte Volkswagen betydelige krefter på å forsvare forbrenningsmotoren og motarbeide strengere europeiske utslippskrav. Resultatet er at selskapet i dag forsøker å ta igjen et teknologisk forsprang innen blant annet batterier og programvare, samtidig som kinesiske produsenter har tatt store markedsandeler. Historien har dessuten et forspill. Diesel-skandalen fra 2015 viste at Volkswagen og andre europeiske bilprodusenter manipulerte utslippstestene for å skjule reelle NOx-utslippene fra dieselmotorene.

Paal J. Frisvold
Rødt

Oh boy! Et nytt angrep fra Boye

Det er ikke første gang Boye Ullmann (Klassekampen 3. oktober) angriper Sofia Rana eller Siavash Mobasheri før eller under en nominasjonsprosess i Rødt Oslo, men det er første gang han kommer med påstander om at de ikke støtter Rødts vedtatte politikk. Men Ullmann håndplukker selv hvilke landsmøtevedtak og hvilken vedtatt politikk han velger å fremheve. Vi har mye god politikk i Rødt, og alle kan ikke være engasjert i alt. Oslo og alle andre sine valglister bør fylles av folk med et bredt spekter av kompetanse, men man kan ikke kreve at de er enige i alt eller interessert i de samme politiske temaene. Noen er interessert i kvinnehelse, andre naturvern, noen er opptatt av pensjon og andre av psykisk helsevern. Hva Rødts vedtak om våpenstøtte til Ukraina har å gjøre med lokalpolitikken i Oslo, skjønner ikke jeg.

Linn Iren Ludvigsen Oland