På 1920-tallet fulgte Norges Bank og sentralbanksjef Nicolai Ryggs nidkjært den såkalte paripolitikken, som hadde som mål å bringe kronas verdi tilbake til gullstandarden fra før 1914. Gjennom høy rente og reduksjon av pengemengden ble målet nådd i 1928. Men den hardhendte paripolitikken bidro samtidig til å forlenge den økonomiske krisa og øke arbeidsløsheten. Da Norge endelig forlot gullstandarden i 1931, etter at Storbritannia hadde gjort det samme, ble grunnlaget lagt for en mer ekspansiv krisepolitikk. I ettertid er det ikke vanskelig å se at paripolitikken var basert på virkelighetsfjerne forutsetninger.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
