Takk til Julie E. Stuestøl fra MDG som 28. mars setter ord på den usikkerheten som mange politisk engasjerte kjenner om hvorvidt sexkjøpsloven virker slik den burde. Hun ønsker også å bli opplyst om hvorfor Kvinnegruppa Ottar mener at sexkjøpsloven bør styrkes og hva det vil bety i praksis.
Hva sier faktisk kunnskapen? Evalueringen av sexkjøpsloven som ble utført i 2014 viste at loven hadde redusert prostitusjonen i Norge med 20–25 prosent, sammenlignet med land uten tilsvarende lovgivning. Etterspørselen hadde gått ned, holdningene til sexkjøp ble mer negative, og Norge ble mindre attraktivt for menneskehandel. Dette er ikke småting – det er kjernen i hvorfor loven ble innført.
Prostitusjon er tett knyttet til økonomisk ulikhet, migrasjon og sårbarhet. Majoriteten av kvinner som selger sex, gjør det ikke fra en posisjon av reell valgfrihet. Sexkjøpsloven snur ansvaret for prostitusjon og menneskehandel dit det hører hjemme: Hos menn som kjøper sex. Loven slår fast at mennesker ikke er varer. Alternativet er legalisering av sexindustrien, som i Tyskland, hvor ulikhet og sårbarhet utnyttes systematisk. I Tyskland er vold mot prostituerte utbredt, og 48 kvinner i prostitusjon har blitt drept de siste ti åra – i Norge er tallet 1.
Når Stuestøl hevder at loven har gjort det farligere å selge sex, utelater hun samtidig at evalueringen i 2014 ikke fant økt vold mot prostituerte i Norge. Hvis målet er trygghet, kan vi ikke ignorere forskning som motsier fortellingen.
«Loven slår fast at mennesker ikke er varer»
Så hva mener vi i Kvinnegruppa Ottar med å styrke sexkjøpsloven? Først og fremst etterlyser vi politisk vilje til å følge den opp. Politiet prioriterer i liten grad å håndheve forbudet mot sexkjøp, og hjelpetiltakene for å komme ut av prostitusjon er svake. Erfaringer fra Sverige viser at målrettet politiarbeid virker – og at en økende pornokultur også påvirker unges holdninger til sexkjøp. Strengere håndheving må til for å hindre at menn støtter sexindustrien økonomisk.
Kvinnegruppa Ottar støtter ønsket om mer kunnskap. En ny gjennomgang bør blant annet se på hvorfor loven nedprioriteres, hvorfor exit-programmer mangler, og hvordan bedre beskyttelse av ofre for menneskehandel kan hindre re-traffikering.
Stuestøl ønsker å lytte mer til personer som selger sex, og vi håper hun også vil låne øret til de hundretusenvis av kvinner og barn som utnyttes i sexindustrien mens prostitusjonslobbyister drikker kaffe på Stortinget. Og til de overlevende: Kvinner som har kommet seg ut av sexindustrien og kjemper hver dag mot traumene og for at andre kvinner ikke skal bli utsatt for de samme krenkelsene.
Hvis målet er mindre utnyttelse, mindre menneskehandel og færre i prostitusjon, er svaret ikke å svekke sexkjøpsloven, men å styrke den.
