DebattBarnevern

Barnets stemme

Barn i skvis: I den norsk-rumenske spillefilmen «Fjord» blir en religiøs familie fratatt barna. Foto: Tudor Panduru, Another World EntertainmentBarn i skvis: I den norsk-rumenske spillefilmen «Fjord» blir en religiøs familie fratatt barna. Foto: Tudor Panduru, Another World Entertainment

Jeg har sett filmen «Fjord» med et blikk mange i debatten ikke har. Som barn vokste jeg opp i et konservativt religiøst miljø, der lydighet og tilgivelse sto sentralt. I dag er jeg familieterapeut i kommunalt barnevern og er styreleder i Landsforeningen for barnevernsbarn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Begynn på barne­sko­len

Årets Pisa-resultater var sjokkerende. Norske 15-åringer presterer svakere i matematikk og naturfag, stadig flere mangler grunnleggende kompetanse i fagene. For AS Norge er dette alvorlig. Bedrifter mangler allerede ingeniører og teknologer. Samtidig skal vi digitalisere samfunnet, gjennomføre energiomstillingen, bygge infrastruktur og utvikle teknologien vi skal leve av i framtiden. Hvis vi vil forstå hvorfor ungdommen faller fra realfagene, må vi snakke om tiåringene. For frafallet begynner når barn danner seg en oppfatning av at de er «dårlige i matte». Når naturfag går fra å være spørsmål om hvorfor himmelen er blå, hvordan en motor virker og hva kroppen består av, til å bli noe man skal huske til en prøve. Den britiske ASPIRES-forskningen har fulgt unge fra de var ti år og inn i voksenlivet.

Ukraina

Siste skanse

Hvorfor så stor respekt til Zelenskyj? Spør Larysa Schrøder i Klassekampen 15. september. Volodymyr Zelenskyj leder Ukraina, som forsvarer seg på fjerde året etter Russlands invasjon. Han skal lede forsvaret mot en aggressor som ikke bare vil okkupere og utslette Ukraina som land, men også historien, kulturen og språket. Det er altså en eksistensiell kamp Zelenskyj og Ukraina står i. Han skal holde motet oppe hos sine landsmenn, og be dem holde ut nok en vinter. Han må reise på tiggerferd til andre land og be om penger, våpen og utstyr.

Religion

Majes­tets­for­nær­melse?

I Bokmagasinet 12. september beskriver Notisredaksjonen sin vantro over sangvalget i Kongens begravelse, under overskriften «Majestetsfornærmelse». «Jørgen hattemaker» omtales som upassende i en kirkelig seremoni, og Notisredaksjonen virker overbevist om at teksten ikke er forstått. Nå vet ikke jeg om Notisredaksjonens skribenter er faste kirkegjengere, men det har skjedd mye i kirkelige kretser over flere tiår, med stadig større rom for det folkelige og det jordiske (inkludert seksualitet), og mange kristne holder seg med liberale verdier. En kort spørrerunde blant egne kristne venner, inkludert en som sitter i menighetsrådet, avslørte at de var helt avslappet til valg av sang, og ja, de hadde forstått teksten. Jeg tror også vi kan ta for gitt at Oslo-biskopen og preses har klart å avkode innholdet, før de tillot visa fremført i domkirka. Nå er det sikkert andre meninger i mer konservative kirkelige kretser, men det fascinerer meg at det er Klassekampens journalister (av alle …) som vil ha en mer verdikonservativ utforming av kirkelige seremonier. For å sitere dere selv, det virker … pussig.