Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen med deg.

Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKongehuset

Klassekampen som kongelig hoffle­ve­randør?

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid.

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen
Les også:

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen

Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11. mars 2011 om Epsteins nære vennskap med kronprins Haakons slektning prins Andrew, som måtte gå av som britisk spesialutsending for handel og investering samme år på grunn av Epstein-saken. Forbausende hvis det ikke har vært et tema i de kongelige gemakker, som ellers alltid understreker hvor tett de står de andre europeiske kongehusene og at kongefamiliene seg imellom diskuterer sensitive problemer de ikke kan snakke med andre om.

Kronprinsessen er høyeste beskytter av Røde Kors og en rekke hjelpeorganisasjoner som jobber med unge jenter, som er eller har vært utsatt for voldtekt, andre seksuelle overgrep, prostitusjon og menneskehandel, som er noen av forbrytelsene Epstein er anklaget for. Det forplikter.

Hva skjer? Klassekampen pleide å stå på de svakeste side og kjempe mot seksualisert vold. Nå er dere plutselig apologeter for Norges neste dronning uten tanke på de mer enn tusen virkelige ofrene. Hadde dere ikke satt på trykk Gyrid Gunnes, prest i Kirkens Bymisjon og diakon, sin glitrende spalte (12. februar) om vår privilegieblinde kronprinsesse, så hadde jeg sagt opp abonnementet.

Det som er trist, er at kronprinsessen løy om sin kontakt med Epstein da saken brast og at hun nektet å svare på spørsmål, led av hukommelsessvikt og presenterte seg selv som et offer for manipulasjon fem ganger i løpet av 20 minutter i intervjuet med NRK. Hele saken hadde vært ute av verden hadde kronprinsessen kommet med en grundig, skriftlig redegjørelse.

Seriøse, utenlandske aviser har gjennomskuet Kongehusets subtile maktutøvelse og reagerer på at Norges kommende dronning fremstiller seg selv som en manipulert tenåring. De steiler over at kronprinsessen fremstiller seg selv som et offer på linje med kvinnene Epstein voldtok og solgte, hvorav mange av dem har fått ødelagt livene sine, hvis de ikke har begått selvmord.

Klassekampen, som har som målsetting å bedrive kritisk journalistikk, fremstår plutselig som et hofforgan. En skulle tro at hele venstresidas avis så på monarkiet som en anakronisme og fremmet et styresett hvor, hvor makt og privilegier ikke er arvelige. I stedet støtter dere opp om et monarki som stiller umenneskelige krav til de menneskene som skal representere Norge utad og fungere som samlende symbol for nasjonen.

Kongefamilien har store privilegier, som medfører at de må leve et liv i ufrihet. Det er på tide å sette dem fri. La oss håpe at prinsesse Ingrid Alexandra setter foten ned og sammen med Sverre Magnus, sier at nok er nok for sin egen skyld. Kongehuset står fortsatt sterkt i Norge. I en polarisert tid ønsker et stort flertall å samles rundt et statsoverhode, som har arvet posisjonen. Det er derfor oppsiktsvekkende at hele to tredeler av Norges befolkning er skuffede over kronprinsessen og ikke ønsker Mette-Marit som dronning. Det må kongehuset ta alvorlig. Forsvinner tilliten, forsvinner fundamentet for Kongehuset Norge.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Økonomi

Forde­lings­po­li­tikken

I Klassekampen 19. mars støtter Bjørgulv Braanen forslaget om å halvere momsen på mat og drikke. Han mener Jens Stoltenbergs argumenter mot forslaget strider mot den sosialdemokratiske ideen om universelle velferdsytelser. Universelle velferdsytelser handler om utgiftssiden i budsjettet. Momsen handler om inntektssiden. Det er to forskjellige ting som Braanen blander sammen. Momsen er en av statens aller viktigste inntektskilder, og lavere inntekt fra moms betyr derfor mindre penger til velferd. At velferdsgoder ikke behovsprøves, men deles ut til alle uavhengig av inntekt, betyr ikke at vi skal gi opp å bruke skatter og avgifter til sosial utjevning. Jeg forstår at folk er urolige for økende priser som følge av krigen i Midtøsten. Det er for tidlig å konkludere hvordan krigen vil utvikle seg, men regjeringen utelukker ikke å vurdere tiltak i budsjettet. Halvering av moms på mat og drikke er ikke et særlig treffsikkert virkemiddel.

Statens kunstnerstipend

Oligarkene i Arbei­der­par­tiet gir faen i norske kunstnere

I sammenheng med at listene for Statens kunststipend er lagt ut, skriver Ingerid Jordal, «Noregs ærligaste og mest kokforbanna fotograf», i Klassekampen 20. mars at kunstnerstipend ødelegger for kunstnere. Hun har en MA i fotografi fra University of Westminster og har etter tjue års virke ikke mottatt et eneste stipend. Jordal påpeker at juryeringen er hemmelig og at medlemmene derfor er frie til å fordele etter trynefaktor uten konsekvenser. Jeg satt for noen år tilbake i stipendkomiteen for komponister foreslått av årsmøtet i Norsk komponistforening. Det dreier seg i stor grad om hestehandel pakket inn som faglige vurderinger. Statens kunstnerstipend delte ut 490,9 millioner i år.

Klimaaktivisme

Politisk økoglede

Anne Klenge svarer i fredagens avis på min artikkel om «økoglede» (24. mars). Jeg er enig med henne i nesten alt. Men ikke i at økoglede – altså gleden over tilhørighet og kjærlighet til naturen – skulle være depolitisering og individualisering av et systemproblem. Jeg har vært igjennom denne debatten tidligere: ligger ansvaret på det personlige eller politiske planet? Handler det om makt eller moral? Som om det bare er en motsetning. Min erfaring er at de som kjenner på det personlige, ofte engasjerer seg politisk.