Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen med deg.

Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKongehuset

Klassekampen som kongelig hoffle­ve­randør?

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid.

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen
Les også:

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen

Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11. mars 2011 om Epsteins nære vennskap med kronprins Haakons slektning prins Andrew, som måtte gå av som britisk spesialutsending for handel og investering samme år på grunn av Epstein-saken. Forbausende hvis det ikke har vært et tema i de kongelige gemakker, som ellers alltid understreker hvor tett de står de andre europeiske kongehusene og at kongefamiliene seg imellom diskuterer sensitive problemer de ikke kan snakke med andre om.

Kronprinsessen er høyeste beskytter av Røde Kors og en rekke hjelpeorganisasjoner som jobber med unge jenter, som er eller har vært utsatt for voldtekt, andre seksuelle overgrep, prostitusjon og menneskehandel, som er noen av forbrytelsene Epstein er anklaget for. Det forplikter.

Hva skjer? Klassekampen pleide å stå på de svakeste side og kjempe mot seksualisert vold. Nå er dere plutselig apologeter for Norges neste dronning uten tanke på de mer enn tusen virkelige ofrene. Hadde dere ikke satt på trykk Gyrid Gunnes, prest i Kirkens Bymisjon og diakon, sin glitrende spalte (12. februar) om vår privilegieblinde kronprinsesse, så hadde jeg sagt opp abonnementet.

Det som er trist, er at kronprinsessen løy om sin kontakt med Epstein da saken brast og at hun nektet å svare på spørsmål, led av hukommelsessvikt og presenterte seg selv som et offer for manipulasjon fem ganger i løpet av 20 minutter i intervjuet med NRK. Hele saken hadde vært ute av verden hadde kronprinsessen kommet med en grundig, skriftlig redegjørelse.

Seriøse, utenlandske aviser har gjennomskuet Kongehusets subtile maktutøvelse og reagerer på at Norges kommende dronning fremstiller seg selv som en manipulert tenåring. De steiler over at kronprinsessen fremstiller seg selv som et offer på linje med kvinnene Epstein voldtok og solgte, hvorav mange av dem har fått ødelagt livene sine, hvis de ikke har begått selvmord.

Klassekampen, som har som målsetting å bedrive kritisk journalistikk, fremstår plutselig som et hofforgan. En skulle tro at hele venstresidas avis så på monarkiet som en anakronisme og fremmet et styresett hvor, hvor makt og privilegier ikke er arvelige. I stedet støtter dere opp om et monarki som stiller umenneskelige krav til de menneskene som skal representere Norge utad og fungere som samlende symbol for nasjonen.

Kongefamilien har store privilegier, som medfører at de må leve et liv i ufrihet. Det er på tide å sette dem fri. La oss håpe at prinsesse Ingrid Alexandra setter foten ned og sammen med Sverre Magnus, sier at nok er nok for sin egen skyld. Kongehuset står fortsatt sterkt i Norge. I en polarisert tid ønsker et stort flertall å samles rundt et statsoverhode, som har arvet posisjonen. Det er derfor oppsiktsvekkende at hele to tredeler av Norges befolkning er skuffede over kronprinsessen og ikke ønsker Mette-Marit som dronning. Det må kongehuset ta alvorlig. Forsvinner tilliten, forsvinner fundamentet for Kongehuset Norge.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt nordland

Feil om Rødt

Klassekampens oppslag om nominasjonsstrid i Nordland i går inneholder en stygg faktafeil: Monica Tangen er ikke lokallagsleder i Bodø, som avisa hevder, hun er ikke engang medlem! Hun gikk av vinteren 2023 og meldte seg ut av partiet seinere samme år. Seinere flagget hun medlemskap i SV offentlig, før hun for mindre enn to uker siden – bare timer etter at hun ble foreslått av Rødt Vega – igjen dukket opp som medlem i Rødt. Denne gang i Rødt Vega, samme kommune som Per Anton Nesjan, den foreslåtte 2.-kandidaten, bor i. For øvrig: 9,9 prosent på siste meningsmåling og opp fra tre til fem representanter i fylkestinget tyder kanskje heller ikke på at innsatsen fra nåværende fylkestingsgruppe gir grunn til akutt bekymring for tilliten til Rødt blant nordlendinger?.

Rødt

Politisk ensrettet listetopp?

Klassekampen har 24. september en sak der sittende gruppeleder i Rødt Oslo, Siavash Mobasheri, ikke bare vil ha de samme fire på topp som sitter i Oslo bystyre i dag, men også har sterke meninger om hvem som skal stå på alle de ti kumulerte plassene. Det er sjelden en person innstilt som førstekandidat legger tyngden sin i å påvirke hele lista fra plass én til ti. For medlemmene i Rødt Oslo er valg av toppkandidater også et spørsmål om politikk og strategi. Det er strid om tre sterke kvinnelige kandidater på topp ti: Maren Njøs Kurdøl, Ylva Holm-Torsteinsson og Mari Eifring er blant de ti kumulerte som støtter Rødts politikk og strategi. Rødt på Stortinget har gitt resultater som innstramminger i innleieregler og forbud mot bemanningsforetak på byggeplasser i Oslo, løfta kampen mot strømpriskrisa og nå fremmer Rødt viktige tiltak for å regulere datasentre. Norge har anerkjent Palestina som selvstendig stat etter Rødts forslag på Stortinget.

Adhd

ADHD i mediene

Nå virker det som om Klassekampen tar stafettpinnen videre i ADHD-debatten. I Klassekampens artikkel «Urolig for ny ADHD-vekst» (30. september) kan leseren sitte igjen med inntrykk av at ADHD-medisinen Aduvanz er blant de aller mest brukte legemidlene i Norge. Klassekampen burde utvise større varsomhet og redelighet i sin omgang med tall. Når statistikk presenteres uten nødvendig kontekst, kan leseren få et skjevt bilde av utviklingen. Hvis vi ser på antall personer som hentet ut minst én resept i 2025, får vi en annen rangering av de mest brukte reseptbelagte legemiddelgruppene i Norge: blodtrykksmedisiner, kolesterolsenkende medisiner, antidepressiver, vektreduksjonsmidler («slankesprøyter») og ADHD-medisiner. Det var altså flere som hentet ut legemidler for vektreduksjon enn ADHD-medisiner. Debatten om ADHD preges i økende grad av moralisme og mistenkeliggjøring.