Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen med deg.

Birgit Hatlehol har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKongehuset

Klassekampen som kongelig hoffle­ve­randør?

Hjelpe og trøste, Klassekampen. Jeg kjenner ikke min gamle arbeidsplass igjen, her jeg leser Bjørgulv Braanens siste hoffkommentar (27. mars). Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena? Dette var hoffets strategi da kronprinsessen kom inn i kongefamilien, og den funket da hun, som ung kvinne, måtte forklare seg om sin utagerende fortid.

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen
Les også:

Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena, skriver Bjørgulv Braanen

Nå er situasjonen en annen. Kronprinsessen var en godt voksen kvinne, tronarvingens hustru og mor til tre da hun begynte å sende intime e-poster til Jeffrey Epstein. Det hadde stått minst førti store artikler om sexforbryteren i norske aviser da de møttes. Aftenposten hadde blant annet et digert oppslag den 11. mars 2011 om Epsteins nære vennskap med kronprins Haakons slektning prins Andrew, som måtte gå av som britisk spesialutsending for handel og investering samme år på grunn av Epstein-saken. Forbausende hvis det ikke har vært et tema i de kongelige gemakker, som ellers alltid understreker hvor tett de står de andre europeiske kongehusene og at kongefamiliene seg imellom diskuterer sensitive problemer de ikke kan snakke med andre om.

Kronprinsessen er høyeste beskytter av Røde Kors og en rekke hjelpeorganisasjoner som jobber med unge jenter, som er eller har vært utsatt for voldtekt, andre seksuelle overgrep, prostitusjon og menneskehandel, som er noen av forbrytelsene Epstein er anklaget for. Det forplikter.

Hva skjer? Klassekampen pleide å stå på de svakeste side og kjempe mot seksualisert vold. Nå er dere plutselig apologeter for Norges neste dronning uten tanke på de mer enn tusen virkelige ofrene. Hadde dere ikke satt på trykk Gyrid Gunnes, prest i Kirkens Bymisjon og diakon, sin glitrende spalte (12. februar) om vår privilegieblinde kronprinsesse, så hadde jeg sagt opp abonnementet.

Det som er trist, er at kronprinsessen løy om sin kontakt med Epstein da saken brast og at hun nektet å svare på spørsmål, led av hukommelsessvikt og presenterte seg selv som et offer for manipulasjon fem ganger i løpet av 20 minutter i intervjuet med NRK. Hele saken hadde vært ute av verden hadde kronprinsessen kommet med en grundig, skriftlig redegjørelse.

Seriøse, utenlandske aviser har gjennomskuet Kongehusets subtile maktutøvelse og reagerer på at Norges kommende dronning fremstiller seg selv som en manipulert tenåring. De steiler over at kronprinsessen fremstiller seg selv som et offer på linje med kvinnene Epstein voldtok og solgte, hvorav mange av dem har fått ødelagt livene sine, hvis de ikke har begått selvmord.

Klassekampen, som har som målsetting å bedrive kritisk journalistikk, fremstår plutselig som et hofforgan. En skulle tro at hele venstresidas avis så på monarkiet som en anakronisme og fremmet et styresett hvor, hvor makt og privilegier ikke er arvelige. I stedet støtter dere opp om et monarki som stiller umenneskelige krav til de menneskene som skal representere Norge utad og fungere som samlende symbol for nasjonen.

Kongefamilien har store privilegier, som medfører at de må leve et liv i ufrihet. Det er på tide å sette dem fri. La oss håpe at prinsesse Ingrid Alexandra setter foten ned og sammen med Sverre Magnus, sier at nok er nok for sin egen skyld. Kongehuset står fortsatt sterkt i Norge. I en polarisert tid ønsker et stort flertall å samles rundt et statsoverhode, som har arvet posisjonen. Det er derfor oppsiktsvekkende at hele to tredeler av Norges befolkning er skuffede over kronprinsessen og ikke ønsker Mette-Marit som dronning. Det må kongehuset ta alvorlig. Forsvinner tilliten, forsvinner fundamentet for Kongehuset Norge.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kongo

Krig, ebola og glemsel

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola.

Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.