DebattOslo kommune

Haugerud stryke­or­kester står i fare på grunn av Høyrebyrådet

Mari Morken, (Leder av Alna bydelsutvalg og nestleder i Oslo Arbeiderparti)

Det er lett å forstå reaksjonene i leserinnlegget «Korttenkt av Bydel Alna» i Klassekampen 20. april. Som leder av bydelsutvalget deler jeg bekymringen over at Haugerud strykeorkester nå står i fare, men la det være helt klart: Dette er et resultat av Høyrebyrådets kutt i bydelsøkonomien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Iran

Selektiv fryktre­to­rikk

Innlegget «Hva vet vi om iranske biovåpen» (18. april) fremstår opplysende, men er i realiteten selektivt – og bidrar til å nøre opp under frykt og mistenkeliggjøring av Iran. Allerede i åpningen siteres Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, som var fungerende øverstkommanderende under Iran–Irak-krigen. I innlegget omtales han imidlertid som en av «ayatollaene» – uten avgjørende kontekst: Iran var offer for omfattende kjemiske våpenangrep som drepte tusenvis av iranere og påførte over 60.000 varige skader til i dag. Saddam Hussein fikk støtte fra blant andre USA og Tyskland til å utvikle og bruke disse våpnene. Leseren inviteres så til å spekulere i om Iran kan ty til biologiske våpen dersom landet blir «desperat». Samtidig utelates det at Iran, i trekanten Israel–USA–Iran, har fremstått som en rasjonell og forutsigbar aktør i diplomati og forhandlinger – i kontrast til USA og Israel, som gang på gang har brutt folkeretten, blant annet ved å innlede angrepskrig mot Iran i juni 2025 og februar 2026. Fraværet av Israel er også påfallende.

Leila Aftahi
Litteratur

Oss frikere imellom

Frikeren Per Kristiansen retter Chr. Anton Smedshaug her 21. april, og påpeker korrekt at det ikke var J.F. Cooper som skreiv «Hjortefot», men Edward S. Ellis. Derimot skreiv Cooper boka «Hjortedreper», «The Deerslayer» i 1841. Den er en del av «Lærstrømpeserien», der kanskje den mest kjente boka er «Den siste mohikaner».

Olav Bakken Jensen
Eu

Bestem deg nå, Braanen

I sin Fokus-kommentar 21. april argumenterer Bjørgulv Braanen for nødvendigheten av nasjonalstatens «sjelelige komponent», og mener at denne står i motsetning til den «sjelløse» EU-liberalismen, der nasjonalstaten får mindre spillerom. I andre tekster mener Braanen at EU er overregulert. For eksempel skriver han i lederen 29. september 2025 om «mengden reguleringer som daglig strømmer ut av EU-byråkratiet». Det kan jo for eksempel være klimareguleringer som stikker kjepper i hjula for det frie markedet.

Håvard Syvertsen