Torsdag varslet sentralbanksjef Ida Wolden Bache at hun trolig kommer til å sette opp renta i løpet av de nærmeste månedene. Ifølge henne vil det kjøle ned økonomien og øke arbeidsledigheten.
Samme dag vedtok Stortinget midlertidige kutt i drivstoffavgiftene på over seks milliarder kroner.
LO-økonom Roger Bjørnstad mener det er et stort paradoks.
– I den ene enden av inflasjonspolitikken ønsker man å få opp arbeidsledigheten for å gjøre noe med prisøkningen som kommer av USA og Israels bombing av Iran. Samtidig skal sinne og frustrasjon i befolkningen løses med å bruke mer oljepenger. Det er en økonomisk politikk som ikke henger på greip, sier Bjørnstad til Klassekampen.
Kritikken hans går mot Norges Bank, ikke Stortinget, selv om han kunne tenkt seg en mer sosial profil på støtta enn et kutt i drivstoffavgiftene.
– Virker ikke
Bjørnstad frykter Iran-krigen vil skape en økonomisk nedgangsperiode internasjonalt. Han tror det også vil merkes i Norge, til tross for at vi tjener mye penger på internasjonale konflikter gjennom eksporten av olje og gass.
– For folk flest vil store kostnadsøkninger skape en nedtur. Møtes det med renteøkninger, vil det forsterke nedturen, og jeg er bekymra for at det vil bidra til å gjøre alt vondt verre, sier han.
Bjørnstad mener Norges Bank ikke kan gjøre noe med prisøkninger som skyldes økt oljepris etter USA og Israels bombing av Iran.
– Prisøkningene kan vi ikke gjøre noe med, så Norges Bank burde ikke gripe inn med renteøkninger. Politisk kan man gjøre tiltak som hjelper folk i en vanskelig situasjon, men det hadde det ikke vært et like stort behov for dersom renta hadde vært lav, sier han.
Han påpeker at drivstoffprisene har liten effekt på folks utgifter sammenlikna med renta, som er en enormt stor kostnad.
Selv om få politikere vil si det høyt, mener Bjørnstad at de gjennom å bruke oljepenger på kutt i drivstoffavgifter, Norgespris, billigere barnehage og gratis SFO i realiteten motvirker det Norges Bank prøver på gjennom renteøkninger.
– Norges Bank mener det er høy aktivitet i norsk økonomi som er problemet, og vil dempe den aktiviteten gjennom å øke renta. Den oppfatningen deler åpenbart ikke Stortinget, sier Bjørnstad.
Todeling
Mange snakker nå om en todeling av norsk økonomi, der det går veldig bra i eksportnæringene, mens det er vanskelige tider i for eksempel bygg og anlegg.
Bjørnstad mener dette er renta si skyld.
– Vi prøver å løse inflasjonsproblemet innenlands. Renta virker innenlands, mens prisveksten er utenlands. Selvfølgelig går eksportindustrien bra, mens renta prøver å kompensere for det ved å dempe annen virksomhet.
Han mener politikernes mål om full sysselsetting også bør speiles i Norges Banks mandat. Nå skal Sentralbanken både bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting, men det er underordnet målet om lav og stabil inflasjon.
– Når målet er full sysselsetting, må vi innrette hele den økonomiske politikken etter det. Derfor må vi endre mandatet til Norges Bank så det blir tydelig at det er det skal prioriteres høyere, sier Bjørnstad.
Forventninger
LO-økonomen mener Norges Banks argumentasjon for framtidige renteøkninger ikke holder vann.
– De skriver at de skal hindre at den høye oljeprisen skaper høyere inflasjonsforventninger hjemme. Dermed legger de til grunn at det er forventninger som skaper inflasjon. Det mener jeg det ikke er faglig hold i. Det er oljeprisen som skaper inflasjon gjennom de økte kostnadene bedriftene får som veltes over på prisene.
Bjørnstad mener Norges Bank dermed opererer med det han kaller et faglig tunnelsyn.
– Dette innebærer at folk som allerede får økte levekostnader skal få dyrere huslån i tillegg. Jeg frykter at det skader tilliten til hele den økonomiske politikken. Folk skjønner ikke logikken i dette, og her er jeg på folkets side. Jeg skjønner ikke denne logikken.
Saltvann og ferskvann
Bjørnstad fikk nylig ramsalt kritikk av Kjetil Storesletten, økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo og University of Minnesota, som i Dagens Næringsliv kalte LO-økonomens kritikk av den varslede renteøkningen «omtrent det dummeste jeg har hørt».
Bjørnstad mener uenigheten mellom de to gjenspeiler en internasjonal debatt mellom det som kalles ferskvannsøkonomer, som har bakgrunn fra universitetene rundt de store innsjøene i USA, og såkalte saltvannsøkonomer ved universitetene på øst- og vestkysten.
Ifølge LO-økonomen har ferskvannsøkonomene sterk tro på at det er forventninger som styrer det meste av den økonomiske utviklingen. Det innebærer at man må være hard i klypa i rentesettingen for å styre disse forventningene.
Saltvannsøkonomene, med Paul Krugman i spissen, mener derimot at det gjør situasjonen vondt verre. Ifølge dem er det ikke mye man bør eller kan gjøre for å påvirke såkalte tilbudssidesjokk, altså når det plutselig blir knapphet på enkelte varer, som driver prisene i været. I motsetning til ferskvannsøkonomene mener saltvannsøkonomene inflasjonen vil komme ned av seg selv.
Bjørnstad mener det er mye empirisk forskning som støtter saltvannsøkonomenes syn, men at ferskvannsøkonomene i større grad bygger på teoretiske resonnementer.
– I tillegg har vi særegne norske forhold med lønnsdannelsen som forsterker motsetningene, sier han.
Forsvarer lønnsøkninger
Debatten her hjemme handler også om hvordan lønnsdannelsen fungerer og hva den har å si for inflasjonen.
– Noen vil hevde inflasjonen som forplanter seg i Norge er innenlandsdrevet på grunn av lønnsveksten, men jeg er uenig i det. Jeg mener det er eksportinntektene våre som driver den norske lønnsveksten. Høy internasjonal prisvekst kommer både via eksport og import, og vi må akseptere begge deler. Dersom eierne skal ha alle pengene, får vi et gedigent problem med stor ulikhet og sterk misnøye. Det vil sette hele den norske modellen i fare, sier Bjørnstad.
