Kronprinsesse Mette-Marit har beklaget dypt at hun inngikk i et vennskap med finansmannen Jeffrey Epstein, som var dømt for å ha kjøpt seksuelle tjenester av en 17 år gammel jente i 2008. Men det er åpenbart ikke nok. Vi vil ha mer. Mye mer! Kritikken av henne er en eksplosiv cocktail av usvikelig tro på monarkiets magiske opphøydhet, forakt for klassereisende i kongehuset, en presselogikk som krever et nedslaktet bytte i saker der mediene jakter i flokk, krigere på sosiale medier som har fått ferten av blod og vår hang til mobbing.
Hvis man stripper det hele ned, er jo monarkiet bare en konstruksjon, der en familie er satt til å utøve visse oppgaver, som å kaste glans over høytidsstunder i nasjonens liv – og representasjon og atter representasjon. Kongen var en gang av Guds nåde, men avkledd all staffasje er de mennesker som oss andre. Med sine feil og mangler – sin feilbarlighet.
Mette-Marit, som har hatt en vanlig sørlandsoppvekst med «utagerende atferd» i ungdomstida, har oppført seg ubetenksomt i møte med Epstein, men det er knapt på grunn av hennes bakgrunn hun nå har havnet i trøbbel, ettersom eksemplene på kongelige skandaler er utallige som stjernene på himmelen: utroskap, barn født utenfor ekteskap og skjulte homoseksuelle forhold. Nei, du må ikke komme fra Sørlandet for å havne i monarkiske skandaler. Og hva er egentlig Mette-Marits synd? Jo, hun burde ha undersøkt bedre hvem Epstein var da hun ble introdusert for ham i 2011. Det var kanskje noe med at han hadde kjøpt sex av prostituerte, som ikke var helt bra, men det var kanskje et avsluttet kapittel? Det meste av harmen mot henne er fullstendig dominert av alt det vi nå vet om menneskehandel og massive overgrep mot mindreårige og unge jenter i Epstein og Ghislaine Maxwells regi.
I intervjuet med NRK fortalte Mette-Marit at hun gjennomlevde en vanskelig periode i sitt liv da hun ble introdusert for Epstein. Det ble et slags frirom. Ingen, aller minst Mette-Marit, hadde mulighet til å vite at disse skjødesløse meldingene, som var sendt i visshet om at ingen andre skulle se dem, en gang skulle offentliggjøres i all verdens aviser og nettsteder. Det er ikke grenser for hvor smarte vi er ettertankens klare lys.
Kronprinsessa har vært for skjødesløs og godtroende, men jeg har virkelig problemer med å se at hun har gjort noe forferdelig som ikke kan tilgis. Hanne Astrup Velure (H) sa på NRK denne uka at hun «som feilbarlig medmenneske» ikke forsto hva mer hun måtte vite. Carl-Erik Grimstad, med fartstid fra Slottet, hevdet derimot at en melding om at hun hadde kjedet seg i et kongelig bryllup var en skjebnesvanger offentlig sak. «Hun har fornærmet luxembourgerne». Ærlig talt! Den som ikke har kjedet seg i et langtrukkent bryllup der man knapt kjenner de involverte, kan kaste den første stein.
Kim Larsen ved Høgskolen NLA sier til Vårt Land at vi fikk viktige svar i NRK-intervjuet: «Erkjennelse, anger og en forklaring på hvordan kontakten oppsto og fortsatte. Det er ikke ingenting. Det er kjernen. Resten er nysgjerrighet forkledd som prinsipp. For hva er det som egentlig etterlyses? Flere detaljer? Flere nyanser? Eller bare flere setninger, som kan plukkes fra hverandre i neste runde?» Det er et umettelig begjær, som aldri kan tilfredsstilles, før offeret ligger død eller lemlestet tilbake, revet i stykker av gribbene som flakser over byttet, mens de skriker «mer, mer, mer». Kanskje vi heller skal se Mette-Marit som vår tids Maria Magdalena – kvinnen med en syndefull fortid som ble Jesu fortrolige. Gjennom henne var det håp for oss alle.
