Jan-Erik Frisli vet hva tilrettelagt opplæring kan bety for en med alvorlig dysleksi. Da sønnen hans gikk i 6. klasse og fortsatt ikke kunne lese, tok faren saken i egne hender. Etter å ha tatt et kurs i den såkalte lydfargemetoden, der hver lyd får en farge, lærte han sønnen å lese gjennom halvtimesøkter hjemme hver eneste dag, i ukedager, helger og ferier.
I likhet med mange andre foreldre med barn som trenger ekstra hjelp og oppfølging, opplevde Frisli at tilbudet sønnen fikk i skolen, var mangelfullt.
Uten undervisningen han selv sto for hjemme, tviler han på at sønnen hadde greid å ta fagbrevet i dataelektronikk, som han nå nettopp har tatt.
Hver sjette time forsvant
På tiende trinn har én av ti elever vedtak om individuell tilrettelagt opplæring for å få et tilfredsstillende utbytte av undervisningen, det som tidligere ble kalt spesialundervisning. 7,5 prosent av elevene har vedtak om forsterket norskopplæring.
Men elevene får ikke alltid de vedtakstimene de har krav på, viser en fersk kartlegging fra Utdanningsforbundet Trøndelag. Tillitsvalgte ved 93 grunnskoler i fylket har registrert hvor mange vedtakstimer som ikke ble gjennomført i løpet av en periode på fire uker i januar og februar i år.
5855 timer ble ikke gjennomført, viser undersøkelsen. Det utgjør én av seks vedtakstimer, eller 17 prosent, dersom timene fordeles likt på årets skoleuker. Da er ikke timer som forsvant på grunn av uteskole, svømmeopplæring og liknende regnet med.
Det er store variasjoner mellom skolene. På elleve av skolene i undersøkelsen ble over halvparten av timene ikke gjennomført.
Kan få konsekvenser
Jan-Erik Frisli er ikke overrasket over funnene i undersøkelsen.
– Jeg tror ikke dette er så uvanlig, men som forelder har man liten mulighet til å kontrollere hva som egentlig blir gitt, sier han.
Frisli er selv dyslektiker, og som nestleder i Dysleksi Trøndelag har han hørt flere historier om elever som ikke får den opplæringen de skulle hatt. I jobben som yrkesfaglærer på elektrolinja møter han også på elever som har dysleksi, men som har fått diagnose og oppfølging altfor seint.
– Hvilke konsekvenser kan det få når elevene ikke får den hjelpa de har behov for?
– Folk med dysleksi og ADHD er overrepresentert i norske fengsler. Hadde de fått hjelp tidlig, kunne kanskje noen av skjebnene der vært helt annerledes. Alle har lyst til å være samfunnsnyttige, men når de ikke får hjelpa de trenger, får de ikke bidratt til samfunnet på den måten de har kapasitet til, sier Frisli.
– Handler om penger
Professor i spesialpedagogikk ved NTNU Marit Uthus tror årsaken i stor grad er økonomisk.
– Det er generelt knapt med ressurser i skolen, og slik situasjonen er i dag, er det ikke optimalt for noen elever, sier hun.
Tanken om at de fleste problemer kan løses innafor rammene av den ordinære undervisningen, brukes for å legitimere lite ressurser i skolen, mener hun.
– Vi har basert oss på en ideologi der vi har tenkt at alle skal med, og at dersom vi bare gir tilpassa opplæring, så vil ikke det særskilte behovet være der lenger. Men vi ser også at denne ideologien kan brukes til å forsvare knappe kommunebudsjetter, sier Uthus, som mener god tilrettelagt opplæring kan være ressursbesparende i det lange løp.
Forbanna
Kai Nilsen, organisasjonstillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag, forteller at de over lang tid har fått tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte om at mange vedtakstimer med tilrettelagt opplæring og forsterket norskopplæring ikke blir gjennomført.
«Som forelder har man liten mulighet til å kontrollere hva som egentlig blir gitt.»
— Jan-Erik Frisli
Han er likevel overrasket over omfanget.
– At det var så mange, trodde vi faktisk ikke. Det er ganske skremmende, og jeg blir rett og slett forbanna på elevenes vegne, sier Nilsen.
Basert på en undersøkelse blant rektorer ved 830 skoler over hele landet, anslo NRK i 2023 at 1,3 millioner timer med spesialundervisning ikke ble gjennomført i løpet av et år.
– Handler om bemanning
Nilsen mener årsakene til at vedtakstimene ikke blir gjennomført stort sett handler om to ting:
– Skolene er for dårlig bemannet, så når det oppstår fravær, greier de ikke å løse det med bemanningen de har. Og så har ikke skolene penger nok til å sette inn vikarer, sier Nilsen, som påpeker at en del skoler også sliter med å få tak i vikarene.
Han frykter å fjerne eller flytte lærernormen fra skole- til kommunenivå vil gjøre situasjonen enda verre for de mest sårbare elevene.
– Det vil føre til enda færre lærere og gi skolene enda dårligere forutsetninger for å gi elevene hjelpa de har rett på.
For å sikre at elevene får den opplæringen de har krav på, mener Nilsen det først og fremst trengs mer penger.
Han mener også at skolene bør registrere om vedtakstimene blir gjennomført, slik at foreldrene blir informert om hva som skjer og skolene kan holdes ansvarlig.
– Vil det ikke bare påføre skolene enda mer rapportering og byråkrati?
– Jo, men hva er alternativet? At elevene ikke får den opplæringen de har krav på?
