USAs president Donald Trump har gitt Iran et ultimatum: Om de ikke åpner Hormuzstredet innen 48 timer, vil USA angripe og utslette landets kraftverk, skrev han selv på Truth Social natt til søndag.
Iran gir ingen signaler om at de vil gi etter. Isteden har de allerede varslet at de vil svare, og at all kritisk infrastruktur knyttet til energi og olje i regionen i et slik scenario «vil anses som legitime mål og vil bli ødelagt».
Den iransk-amerikanske forfatteren Hooman Majd mener Iran nå ikke har annet valg enn å reagere og eskalere konflikten.
«Og det har de fremdeles mulighet til», skriver han på melding til Klassekampen.
Resultatet kan bli en ytterligere opptrapping av krigen. Folkerettsjurist Cecilie Hellestveit vedgår at ultimatumet er skummelt, men påpeker samtidig at sterke krefter er i sving for å deeskalere krigen, fordi konsekvensene er så store.
– Vi forstår ikke implikasjonene, fordi de ennå ikke er synlige for oss. Det gjør at vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen. Estimater tilsier at millioner vil dø på grunn av en kollaps i blant annet matproduksjon, sier hun.
– Dette er en storkrig med mange, mange ofre som lever lykkelig uvitende om at krigen vil ta livet av dem.
Norsk beredskap
Konsekvensene av Irans stengning av sjøveien Hormuzstredet stekker seg over hele verden. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Men den rammer også en rekke andre avgjørende næringer, ikke minst gjødsel, med enorme konsekvenser for verdens matproduksjon.
Fredag kom en rekke land – inkludert Norge – med en felles uttalelse som fordømmer de iranske angrepene på ubevæpnede kommersielle skip i Persiabukta.
Uttalelsen oppfordrer Iran til umiddelbart å stanse trusler, utlegging av miner, drone- og missilangrep og andre forsøk på å blokkere stredet for kommersiell skipsfart, og til å etterleve FNs sikkerhetsråds resolusjon 2817 – en resolusjon vedtatt 11. mars i år, som fordømmer Irans angrep på golflandene og Jordan.
Hellestveit mener både resolusjonen og uttalelsen er forsøk på å få kontroll med konfliktens mulige eskalering.
«Vi uttrykker vår beredskap til å bidra til passende tiltak for å sikre trygg passasje gjennom stredet», står det i uttalelsen. Det kan ifølge Hellestveit bety maritime operasjoner.
– Det rammer inn mulig europeisk assistanse til egne skip. Sikkerhetsrådet gir også en ubetinget støtte til golfstatene som er angrepet av Iran, og åpner for at alle stater kan forsvare dem militært mot angrep fra Iran, sier hun.
– Kan dette involvere Norge i krigen?
«Vetomaktene signaliserer at de ikke ønsker en eskalering. Men er det en garanti? Nei, dessverre.»
— Cecilie Hellestveit, folkerettsjurist
– Det vil tida vise, men Norge har allerede bidratt gjennom å bistå med evakuering av Nato-soldater, sier Hellestveit.
Hun viser til at et norsk militærfly forrige uke bisto i evakueringen av til sammen 600 Nato-soldater ut av Irak.
– Operasjonen gikk etter sigende bra, men den var svært farlig.
Ingen garanti
Hellestveit tegner opp en svært usikker global sikkerhetssituasjon akkurat nå. Nettopp derfor mener hun FN-resolusjonen og den påfølgende uttalelsen er viktig å legge merke til.
– Resolusjonen konstaterer at Irans angrep på golflandene er folkerettsstridige. Det gir dem rett til å forsvare seg, og det legitimerer at alle andre land også kan støtte golflandenes forsvar. Det er det ene, og det andre er at Sikkerhetsrådet definerer Irans stenging av Hormuz samt minelegging som en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
At dette er vedtatt i sikkerhetsrådet, betyr ifølge Hellestveit at man har klart å få på plass en paraply for at alle kan bidra med sine kapasiteter i regionen uten at deltakelsen blir sett på som å gå imot Kina eller Russland. Men hun understreker samtidig at situasjonen fortsatt er urovekkende.
– Nå er nesten alle verdens atomvåpenmakter involvert på en eller annen måte i konflikten. Det er ekstremt farlig. Og det er også grunnen til at sikkerhetsrådet nå kommer på banen. Vetomaktene signaliserer at de ikke ønsker en eskalering. Men er det en garanti? Nei, dessverre.
Frykter stedfortrederkrig
Den felles uttalelsen Norge har signert, er tydelig på at Iran har brutt folkeretten. Men den er tvetydig eller taus om den folkerettslige statusen til USAs innledende angrep.
Det får den iransk-amerikanske analytikeren Trita Parsi ved Quincy-instituttet til å reagere.
«Det er overraskende at Norge kommer med en så ensidig uttalelse uten noen henvisning til krigens absolutte ulovlighet, som Israel og USA startet», skriver Parsi i en melding til Klassekampen.
Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) har tidligere uttalt at angrepet på Iran er i strid med folkeretten. Ifølge Cecilie Hellestveit er støtta til krigen i Europa dalende, blant annet på grunn av frykt for at dette er del av et oppgjør med Kina.
– USA har oppgitt tre ulike militære formål med denne krigen, atomvåpen, missiler og den iranske marinen. Alle tre er problematiske fra et folkerettslig perspektiv, men det som er aller tydeligst ulovlig, er USAs målsetting å ødelegge Irans marine. Det har ført til bekymring og fordømmelse fordi det er vanskelig å se noen link mellom å ødelegge marinen og målet om å eliminere Irans mulighet til å lage atomvåpen, sier hun.
Når begrunnelse og målsetting spriker, skaper det ifølge Hellestveit mistanke om spill for galleriet og en stedfortrederkrig.
– Og den har ikke europeiske stater lyst til å bli blandet inn i.
