Roman

Nådeløs

Bert Natter tar leseren med helt inn i gasskammeret og krematoriet.

Bert Natter

Ved krigens slutt

Oversatt av Hedda ­Vormeland

Bonnier Norsk Forlag 2026, 664 sider

Kan romanen, tuftet på gjenkjennelse og identifikasjon, skildre den gru holocaust rommet, uten å plumpe ut i kitschens reduktive løgnaktighet? W.G. Sebald mente nei, og kommenterte i det siste intervjuet han gav, hvorfor mesterverk som «De utvandrede» og «Austerlitz» krevde en annen prosa: «Det var også klart at man ikke kunne skrive direkte om forfølgelsens gru i dens ultimate form, fordi ingen kunne utholde å se på den uten å gå fra vettet. Så man måtte nærme seg det fra siden, og ved å la leseren forstå at disse temaene hele tiden er til stede; nærværet deres kaster skygge over hver eneste bøyningsform i hver eneste setning man skriver.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Litte­ra­tur­kri­tikkens historie er gjennom­syret av krise­be­skri­velser. Men Sissel Furuseth tror neppe kritikken dør med det første.

Essay

Tale til Bokma­ga­sinet på 20-årsdagen.

Kommentar

De siste årenes litterære strøm­nin­ger viser at forholdet mellom menneske og natur kan tenkes mindre hierarkisk.