DebattLikestilling

Likestilling som nullsumspill

Yvonne Ruyter (Student i kjønnsstudier ved Universitet i Oslo)

Jørn Ljunggren har rett i at unge menn ikke nødvendigvis er mot likestilling. I det store har vi høy oppslutning om likestilling i Norge, men nyansering må ikke bli bagatellisering. Kunnskapsgrunnlaget peker på økende spenninger: et kjønnsgap blant unge i synet på om likestilling bør videreføres, større oppslutning blant unge menn i synet på at likestillingen har kommet langt nok, og en offentlighet der algoritmestyrte plattformer eksponerer kvinner og menn for ulike narrativer om kjønn, kropp, familie og arbeid. Når verdikonservative aktører i tillegg i økende grad setter premissene for likestillingsdebatten, holder det ikke kun å vise til bred støtte til likestillingsprosjektet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kunstig intelligens

Merk KI-over­set­telser

Nå diskuterer vi om KI bør nevnes som medoversetter av Heated Rivalry og hvordan det bør i tilfelle markeres. Og det er fantastisk! Men hva med alle de andre tekstene som oversettes? Tekniske dokumenter, kontrakter og pakningsvedlegg oversettes hele tiden og de er ikke synlig merket – ingen navn på oversetteren eller oversetterbyrået, ingen informasjon om hjelpemidlene som er brukt (for eksempel KI) eller om hvem som er ansvarlig for oversettelsen. De fleste tekster vurderes ikke som kreative tekster, men risikoen er høyere når slike tekster oversettes feil. Derfor bør det alltid være synlig merket når vi leser en oversettelse og det bør også stå hvem eller hva var involvert. Ville du stole du på et pakningsvedlegg som ble oversatt av et KI-system uten at en profesjonell oversetter har kvalitetssikret det? Sannsynligvis ikke. Men vet vi som bruker oversettelser hver dag hvordan de ble produsert? Nei. Hvis KI brukes som hjelpemiddel for oversettelse bør det blir synlig – på alle tekstene.

Jean Nitzke
Kronprinsesse mette-marit

Åpent brev til Biblio­teks­for­eningens styre

Bibliotekene er det norske folks stolte kulturarv. Litteraturen skal finnes i barnehager, skoler, universiteter, samlingssteder og fengsler og være fri for alle til å bruke. Det som står i bøkene, det er forfatterens verk og ansvar. Gjennom historien har det vist seg at politisk, religiøs og moralsk dom ikke betyr så mye etter som årene går. Skjønnlitteraturen er fri. Du kan være likegyldig til den, du kan hate eller elske den som du vil. I Norge har vi vært så heldig å ha en kronprinsesse som elsker litteratur. Og hun viser det, ikke fordi hun er kronprinsesse, men for at hun er et menneske med slike interesser.

Herbjørg Wassmo
Filosofi

Hvor hører filosofene hjemme?

I sin artikkel om Jürgen Habermas 18. mars kommer Helge Høibraaten med en liten henvisning til Nils Gilje, som i sin nylig utkomne bok «Hitlers filosofer» drøfter blant annet Martin Heideggers og Hans Georg Gadamers forhold til nasjonalsosialismen. Her skriver Høybraaten at Gadamer « … nettopp [er blitt] klassifisert som NS-filosof av Nils Gilje …», en kvalifikasjon som han skal ha « … falt for fristelsen til». Her må nok Høybraaten ha falt for fristelsen til å la være å sjekke den teksten han refererer til. For i bokens innledning spør Gilje om « … én publisert tekst fra 1942 [er] tilstrekkelig til å karakterisere Gadamer som NS-filosof?», og svarer kategorisk: «Jeg har svart nei på det spørsmålet, men holder fast ved at Gadamer var en av Hitlers filosofer». Her er vi inne på en viktig skillelinje som Gilje argumenterer for at det er nødvendig å trekke opp: skillet mellom «filosofer som var nasjonalsosialister og nasjonalsosialistiske filosofer». Her lander Gadamer lander på den siden som omfatter filosofer som selv om de politisk sett var nasjonalsosialister, ikke bidro til å utvikle nasjonalsosialistisk filosofi.

Kjell R. Soleim