Antikrigsaktivist John Y. Jones har hatt travle dager på Facebook etter at Israel og USA gikk til krig mot Iran.
Nylig skrev han i et innlegg: «Fra gode kilder får vi vite at Tel Aviv likner Gaza etter at 50 kraftig iranske bomber traff i går». Jones, som er journalist i avisa Ny Tid og fylkesleder for Akershus i partiet Fred og Rettferdighet (FOR) vil vite hvor det blir av NRKs allestedsnærværende korrespondent:
«Hvor er Yama Wolasmal? Du er i Tel Aviv!»
På Facebook forteller Jones en ganske annen historie om Iran-krigen enn den du får høre fra korrespondent Wolasmal og hans kolleger i de store mediene.
Følger du redaktørstyrte medier, er historien om den nå tre uker lange Iran-krigen omtrent denne: Det iranske militæret er bombet sønder og sammen. Landets offensive kapasiteter er slått ut, og nye ledere rekker knapt å bli utpekt før de blir drept i et israelsk eller amerikansk angrep. Samtidig som det iranske regimet leker gjemsel med amerikanske bombefly og israelske droner, er det hverdag i Israel: Folk lever livene sine som vanlig.
Denne «NRK-versjonen» av krigen er basert på en løgn, skal vi tro Jones.
– Iranske raketter som beveger seg fem til ti kilometer i sekundet, slår ned før alarmene går. Ødeleggelsene er omfattende. Bildene folk får se, viser ett og annet treff. Men deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene, sier Jones.
Han er en viktig skikkelse i det lille miljøet som utgjør norsk antikrigsbevegelse. Da tidligere Labour-leder i Storbritannia Jeremy Corbyn gjestet Norge i 2023, var det på initiativ fra Jones. I tillegg til å skrive for Ny Tid, sitter Jones i styret og redaksjonsrådet til avisa. Han leder den skandinaviske fredsorganisasjonen Lay Down Your Arms, ved siden av vervet i FOR. FOR er eneste parti i Norge som har hatt møter med den iranske ambassadøren i Norge for å uttrykke støtte til presteregimet i krigen mot USA og Israel.
Selv om Jones representerer et meget radikalt miljø, når «alternative fakta» om krigen ut til millioner av mennesker på nettet. I Norge er Jones og andre aktivister i antikrigsbevegelsen omkring FOR ivrige formidlere av slike fakta.
Den andre krigen
I forkant av intervjuet med Klassekampen oversender Jones en liste med over 30 forskjellige nyhetssider, akademikere og politiske influensere. Blant navnene på lista er professor og FOR-profil Glenn Diesen, den britiske politikeren George Galloway, journalist Max Blumenthal og hans alternative nyhetsavis Grayzone, samt nettavisa Electronic Intifada.
Alle disse navnene er kjent fra debatten om krigen i Ukraina, hvor de beskyldes for å fremme Russlands agenda. De alternative stemmene er på ingen måte unisone, men ifølge Jones har de én ting til felles: De forteller en mye sannere historie om Iran-krigen enn andre.
Fortellingen har tre hovedkapitler:
- Redaktørstyrte medier skriver at folkelige demonstrasjoner i Iran har undergravd oppslutningen om prestestyrets legitimitet. Regimekritikere anslår at rundt 30.000 mennesker ble drept i opptøyene. Den alternative historien er at demonstrasjonene var en falskt flagg-operasjon. Ifølge den teorien ble opptøyene orkestrert av agenter fra USA og Israel, og styrt via Elon Musks Starlink-satellitter. De mener de faktiske dødstallene «bare» var 3000, hvorav det store flertallet ble drept av maskerte angripere, ikke av regimet.
- Redaktørstyrte medier skriver at Iran er påført store militære tap i krigen, mens hverdagen går sin gang i Israel. Sannheten, sier de alternative nyhetskildene, er at USA og Israel taper militært. Mossad-hovedkvarteret i Tel Aviv skal være ødelagt. Iran har slått ut fiendens radarer og etterretningskapasitet, og venter bare på at USA og Israel skal gå tom for anti-rakettammunisjon. Da vil de slå hardt tilbake mot Israel og USAs øvrige allierte i regionen.
- USA blir snart kastet ut av Gulf-landene, ifølge den alternative teorien. Israel vil måtte trygle Iran om å stanse bomberegnet over israelske byer. Disse store gevinstene vil Iran bruke på å gi det palestinske folket sin etterlengtede frihet, sier Jones.
Uavhengige kilder, som Amnesty International, har dokumentert at iranske myndigheter står bak angrep på demonstrantene. Nøyaktige dødstall er umulig å fastslå, grunnet nedstenging av internett i Iran.
Det finnes heller ingen troverdig dokumentasjon på at Mossads hovedkvarter skal være ødelagt. Sikker verifisering er vanskelig, siden Israel ikke tillater at pressa tar bilder av militære mål i krig. Det som er dokumentert, er imidlertid at Iran har produsert en rekke KI-genererte videoer som skal vise angrep hvor Mossad-ledelsen er drept.
Det representerer noe nytt i måten krig føres på.
KI-eksplosjon
Enhver militær krig er også en kamp om sannheten, hvor de stridende parter forteller radikalt avvikende versjoner av sannheten. Det nye er at partene i informasjonskrigen har fått kraftige forsterkninger fra kunstig intelligens.
Angrepene på Tel Aviv er ikke bare noe du hører om. Du kan selv se at storbyen blir smadret i massive bombeangrep, mens israelere flykter i tusentall. På sosiale medier er KI-genererte videoer av iranske angrep sett og spredt av titalls millioner brukere. Andre falske videoer viser amerikanske soldater som opererer dypt inne på iransk territorium.
Det har også oppstått egne KI-nyhetskanaler, som «Global Military Update». Her er både nyhetsstoffet og nyhetsoppleseren skapt av kunstig intelligens. Hvem som står bak produksjonen, kommer ikke fram, men innholdet understøtter en historie om at Iran er langt mer stridsdyktig enn tradisjonelle medier vil ha folk til å tro.
KI-generert krigspropaganda har eksistert i flere år, men utviklingen har skutt fart siden generativ kunstig intelligens ble allment tilgjengelig i 2023. Det forteller spesialrådgiver Eskil Grendahl Sivertsen ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– Vi har sett en eksplosjon av KI-generert innhold som brukes som ledd i informasjonskrig, sier Sivertsen, som er ekspert i cyberpropaganda og påvirkningsoperasjoner.
Fordi teknologien for å manipulere bilder og video er både god, billig og tilgjengelig, kan alle parter i en krig pumpe ut KI-produserte «nyheter» av så høy kvalitet at det virker ekte. Sivertsen omtaler KI som en «styrkemultiplikator» i informasjonskrigen.
– Informasjonsmiljøet blir fylt med en blanding av falskt og ekte innhold som er relativt lett å lage, fra mange forskjellige aktører. Det gjør det veldig vanskelig å orientere seg om hva som er riktig, sier han.
Mye av det falske innholdet kommer direkte fra de stridene partene, som vil legitimere egen krigføring og framstille fienden i et negativt lys. Men i infokrigen melder en hel del andre aktører seg også på.
Aktivister som heier på den ene parten eller kjemper imot den andre, sprer innhold til støtte for sin sak. I tillegg blir det spredd KI-innhold av stater som ikke er del av Iran-krigen direkte, men som likevel ser mulighetene for en propagandaseier.
«Det er viktig å forstå hvor kaotisk informasjonsmiljøet er nå, og hvor dårlig algoritmestyrte sosiale medier er til å gi pålitelig informasjon.»
— Eskil Grendahl Sivertsen, Forsvarets forskningsinstitutt
Russland har for eksempel spredt falske nyheter om at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har kjøpt luksuseiendommer som har blitt skadet i krigen. På toppen av det hele lages det videoer og nyhetssaker av aktører som bare ønsker klikk eller annonseinntekter, uten å ha en politisk agenda.
Resultatet er en flodbølge av manipulert informasjon inn i de algoritmestyrte sosiale mediene folk i økende grad bruker for å få nyheter. BBC har fastslått at Iran-krigen allerede har slått alle rekorder når det kommer til viral KI-generert feilinformasjon.
En gjennomgang gjort av The New York Times, har identifisert 110 KI-videoer som alle har fått millioner av visninger siden krigen startet. Det er for tidlig å utrope en vinner i dette informasjonskappløpet, men tidligere funn tyder på at Iran har et overtak. En israelsk studie fra tolvdagerskrigen i fjor fant at 72 prosent av det falske innholdet om krigen støttet Iran.
Sivertsen mener at slike effekter egentlig ikke er spesielt overraskende. Snarere er de direkte produkter av en digital infrastruktur uten politisk regulering.
– De sosiale mediene og KI-chatboten utgjør vår digitale infrastruktur. Den er ikke underlagt demokratiske kontroll, men profittdrevne tekgiganter. Algoritmene er ikke laget for sannhet og demokratisk samtale. De er laget for profitt og engasjement, sier han.
Sivertsen mener utfordringen krever systemiske løsninger. Enten gjennom effektiv regulering som faktisk får tekgigantene under kontroll, eller ved å skape alternativer bygd på demokratiske prinsipper. Selv i det mest optimistiske scenarioet ligger det fram i tid.
– Hvordan kan vi som enkeltmennesker forholde oss til denne situasjonen, når så mange vil manipulere oss? Det er viktig å forstå hvor kaotisk informasjonsmiljøet er nå, og hvor dårlig algoritmestyrte sosiale medier er til å gi pålitelig informasjon. Så jeg vil slå et slag for redaktørstyrte medier. Finn flere gode kilder du har tillit til, og bruk dem.
Manipulerer KI-tjenestene
Informasjonskrigen føres ikke bare foran øynene våre på sosiale medier. Store desinformasjonsaktører utnytter også at folk i økende grad bruker store språkmodeller som Chat GPT som kilde til informasjon og nyheter. Spesielt Russland jobber systematisk med å manipulere språkmodellene ved hjelp av store mengder falske nyheter.
Der tidligere Trump-rådgiver Steve Bannon foreskrev å «flood the zone with shit» som propagandaverktøy, har russiske aktører begynt å oversvømme internett med falske nyhetsartikler.
KI brukes til å autogenerere enorme mengder artikler på mange ulike språk, som så formidles via KI-genererte nyhetssider. Det russiske Pravda-nettverket består av 280 slike nyhetsportaler. I 2025 produserte nettverket over 6,3 millioner «nyhetsartikler» på femti forskjellige språk.
Metoden er svært effektiv. Da analysebyrået Newsguard i fjor stilte de ti største språkmodellene spørsmål om Ukraina-krigen, var 33 prosent av svarene basert på propaganda fra Pravda-nettverket.
Stoler ikke på de etablerte
For John Y. Jones i FOR framstår alternative medier nå som det eneste alternativet. Det er lenge siden han kunne stole på opplysninger fra tradisjonelle, redaktørstyrte medier, sier han.
Han framholder at han ikke er blind for at Iran og andre aktører forsøker å påvirke ham med falsk informasjon. Derfor lener han seg aldri på én enkelt kilde, sier han. I stedet bruker han en teknikk han kaller «triangulering». Den går ut på å sjekke informasjon fra eksempelvis KI-genererte nyhetsvideoer mot andre alternative kilder han allerede har tillit til.
Hvis flere av dem sier det samme, er det å anse som troverdig, mener Jones.
– Du skriver på nett at NRK ikke rapporterer det som virkelig skjer, fordi det stoppes av «sionister og nykonservative» i redaksjonen?
– Jeg har ikke grunnlag for å si at de er sionister. Men når journalister som Yama Wolasmal ikke forteller hva som faktisk skjer, er det enten fordi han frykter straff fra israelske regimet, eller fordi det stoppes av folk i NRK som er positive til Israel, sier Jones.
«Deler av Tel Aviv ser faktisk ut som Gaza når man ser på de alternative kildene.»
— John Y. Jones, antikrigsaktivist og journalist
Israel har lover som sier at all journalistikk om landets krigføring skal underlegges militær sensur. Bakgrunnen er at landets myndigheter vil hindre spredning av informasjon som kan skade landets sikkerhetsinteresser. Slike regler er ikke uvanlige i land som er i krig. I Ukraina er det for eksempel forbudt for journalister å publisere informasjon om ukrainske tropper som trekker seg tilbake.
– Er du trygg på at det du legger ut på Facebook, er sant? Eller er det en mulighet for at NRKs versjon er virkeligheten?
– Jeg er veldig trygg på det. Så er ikke sannhet statisk, og det kan komme justeringer. Men det store bildet er riktig. Som den tidligere britiske diplomaten Alastair Crooke sier: Israel vil være et helt annet sted om få uker enn det var før angrepet på Iran startet, sier Jones.
Crooke er en tidligere britisk etterretningsoffiser og diplomat. Han er også anklaget for å være pro-Putin av den ukrainske faktasjekkorganisasjonen Vox Ukraina.
NRK reagerer
NRK avviser kategorisk alle påstandene fra John Y. Jones.
«Dette er absurde påstander uten rot i virkeligheten,» skriver utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen om påstandene om at NRK holder tilbake informasjon.
«Vi verken holder noe tilbake eller prøver å fortegne den virkeligheten vi er vitne til. Vi intervjuet for eksempel en kvinne som mistet leiligheten sin i en iransk bombing av en boligblokk.»
Mikkelsen skriver at NRK er underlagt noen restriksjoner på hva de kan dekke i en krigssituasjon, både i Israel og Gulf-landene. NRKs reportere har heller ikke tilgang til Iran, hvor internett også er nedstengt. Men Mikkelsen understreker at NRK er åpen om disse begrensningene. Restriksjonene gjelder blant annet filming av militære bygg.
Mikkelsen avviser at deler av Tel Aviv eller andre byer i Israel er jevnet med jorda uten at NRK rapporterer om det.
