Astrid Meyer-knutsen har delt denne artikkelen med deg.

Astrid har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKronisk utmattelsessyndrom

Hvem kan stoppe Nav?

For å få en ME-diagnose i Norge er det ikke nok å ha kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), en må også ha fått diagnostisert anstrengelsesutløst systemforverring (post-exertional malaise (PEM)). De som har fått denne diagnosen blir ofte verre, til dels betydelig verre, av de pålagte opptreningsoppleggene som Nav stiller som krav for å innvilge uførepensjon.

På forespørsel i 2023 om Nav visste hvor mange som kom tilbake i jobb med disse «tvangstiltakene» var svaret at Nav ikke så det som sin oppgave å forske på det.

Men dette har ME-foreningen gode data på. I en undersøkelse fra mai 2023 (n= 820) svarer under én prosent at de har opplevd bedring, eller har kunnet redusere uførhetsgraden, på grunn av tiltakene de ble pålagt av Nav. Mens 84 prosent svarte at de var uenig eller sterkt uenig i at de hadde blitt bedre av behandlingstiltakene. Det hører også med til historien at Nav krever at pasienter må gjennomføre behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten ikke har, eller vil gi, ME-sjuke, før de eventuelt kan få uføretrygd.

Sivilombudet har påpekt at Nav ikke kan kreve behandling der behandlende lege mener det er fare for forverring. Stortinget har også gjort vedtak om at NAV ikke skal kreve behandling som ikke er tilgjengelig.

«De bryr seg slettes ikke om at de ME-sjuke blir sjukere»

En advokat tok opp dette i forbindelse med en konkret sak. Der svarte Navs Klageinstans at «Et Stortingsvedtak er ikke en lovendring eller lignende som binder eller gir retningslinjer til Nav eller Trygderetten i sin rettsanvendelse» (Caffrey i MEs medlemsblad okt. 25). Så mye for dem som mente at et vedtak fra den lovgivende makt skulle ha betydning for lovanvendelsen.

Nav har det siste året skjerpet sin praksis når det gjelder å avslå uføretrygd for ME-sjuke, og kreve behandling de ikke kan dokumentere noen effekt av. Oppsummert kan vi si at NAV i dag ikke tar hensyn til pasienterfaringer slik de framkommer gjennom forskning eller brukerundersøkelser. De bryr seg ikke om Stortingets vedtak eller Sivilombudets påpekning, og de bryr seg slettes ikke om at de ME-sjuke blir sjukere.

Det er vanskelig å forstå at Nav vil fortsette denne ressurskrevende praksisen som framstår som et overgrep mot mange alvorlige sjuke personer.

En del pårørende til ME-sjuke tar Navs krav om ytterligere utprøving til retten, fordi de mener at den ME-sjuke ikke tåler mer, og fordi hen trenger noe å leve av. Det er forstemmende at Nav, som skal være velferdsstatens støtte til de svakeste, bruker rettsapparatet og store ressurser på å overkjøre dem, i stedet for det overordnede prinsippet om å «fremfor alt ikke skade» når vi vet det ikke hjelper, men ofte skader. Hva slags monster er det vi har skapt? Kan noen få vingeklippet det?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rødt

Et parti uten ungdom er et parti uten framtid

Omtrent 300 medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i Rødt fra hele landet har sluttet seg til denne støtteuttalelsen. Den sier noe viktig: Støtten til Rød Ungdom er brei, tydelig og levende i hele partiet. Bakgrunnen er enkel: De siste ukene har det igjen oppstått en offentlig debatt om Rød Ungdom – i NRK og i Klassekampen. Kritikken i NRK i påsken handlet om at Rød Ungdom avholder landsmøter internt, uten presse til stede. Det er en merkelig kritikk. Praksisen er ikke ny. Den har vært sedvane i en årrekke, uten å være kontroversiell – før noen plutselig bestemte seg for å gjøre den til en sak. Selvsagt er ikke et landsmøte i Rød Ungdom med medlemmer helt ned i 13-årsalderen en trygg arena for politiske diskusjoner om det blir gjort om til et direktesendt reality-show. Særlig ikke nå, hvor det letes med lys og lykter etter noe å kritisere organisasjonen for. Det er mer enn nok å skulle snakke for en stor politisk forsamling for første gang. Ingen andre partier i Norge går så hardt ut mot egne ungdommer som Rødt – verken i offentligheten eller på bakrommet.

Romfart

En glad-nyhet

Artemis II er på vei tilbake til jorden. De har tatt en tur ganske lik den Apollo 8 tok i 1968, fortelles det fra lederplass i The Economist. Som sine forgjengere hadde de med seg kamera. Fra månen tok Apollo 8 det kanskje mest berømte noensinne: Av en «jordoppgang». Artemis II har også knipset sin versjon, som vi nå har sett i farger uten å måtte vente på landingen. Bildet sto på forsiden av verdens aviser i romjulen det året. 1968 hadde vært et helvetes år, ikke bare i USA. Og vi er ikke kommet lenge enn april i 2026. Earthrise-bildet dro det i land for 1968, i siste liten.

Kollektivtilbud

Sporveis­me­toden

I fylkestinget i Vestland 24. til 25. mars i år fattet et flertall fylkes­politikere et viktig vedtak for å sikre et mer demokratisk styrt kollektivtilbud. I Vestland fylke, som mange andre steder, er det anbud som gjelder i kollektivtrafikken. Det offentlige ved fylkeskommunen har det hele og fulle ansvaret for kollektivtrafikken i fylket, men velger å sette det ut på anbud til private busselskaper. Busselskapene vinner stort sett anbudene på pris, altså å kjøre anbudskontraktene for en så billig penge som mulig. Som alle andre private bedrifter må man jo tjene penger for at hjulene – bokstavelig talt – skal gå rundt. Sånn er det i alle fylker, utenom Oslo på skinnegående transport. Trikk og T-bane, som driftes av det helkommunalt eide selskapet Sporveien, som driver etter noe de kaller «Sporveismetoden», drift i egenregi.