I kjølvannet av trygdeskandalen har flere av dem som ble rammet av Navs feilaktige praksis, saksøkt staten for oppreisning.

I to rettssaker har staten argumentert for at staten ikke har et slikt erstatningsansvar og fått gehør av dommerne som har dømt i statens favør.

Ifølge jussprofessor Mads Andenæs er de dommene nå svekket.

Det skjer etter at Finn Arnesen, jussprofessoren som ledet utvalget som skulle finne årsaker bak skandalen, sa til Klassekampen tirsdag at statens advokater har brukt utvalgets rapport på en måte det ikke er grunnlag for.

– Dommene er bygget på en bestemt tolkning av Arnesen-utvalget, som utvalgslederen nå sier er uholdbar, sier Andenæs.

Granske opprydningen

Han var en av advokatene da tre av ofrene etter trygdeskandalen gikk til sak mot staten i 2022, blant annet med mål om å bli tilkjent erstatning for tort og svie, såkalt oppreisningserstatning.

Nå tar Andenæs til orde for at Stortinget bør granske statens framferd i tida etter trygdeskandalen.

– De bør se på hvordan Nav, departementet, Statsministerens kontor og Regjeringsadvokaten har behandlet disse sakene, sier han.

Ifølge Arnesen har Regjeringsadvokaten brukt rapporten til å belyse om staten har oppreisningsansvar. Slikt ansvar krever at noen på ledernivå i staten har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt, og det kan ikke Arnesen-utvalgets rapport si noe om, ifølge utvalgslederen.

Statens advokater

Advokat David Myr, som var prosessfullmektig for staten i disse sakene, avviste i Klassekampen tirsdag at rapporten var brukt feil.

Myr var tydelig på at han mener at Arnesen-rapporten er «det beste tilgjengelige faktagrunnlaget for å besvare spørsmålet: Hvem visste hva, og når?».

– Jeg har ikke sagt at staten må frifinnes fordi det står i Arnesen-utvalgets rapport, sa Myr.

Andenæs stiller seg imidlertid bak Arnesens virkelighetsbeskrivelse.

– Jeg er glad for at han sier det han nå sier, for det er viktig for Nav-ofrene. Det han framhever her, er også noe vi gjorde gjeldende i retten, sier han.

Regjeringsadvokatens syn blir i for stor grad lagt til grunn av retten, ifølge Andenæs, som sier at det er gjengs oppfatning i juridiske miljøer.

Arnesen sa i går at Regjeringsadvokatens argumenter ikke består rødmetesten dersom man har «gjort leksa si» og forstått mandatet og loven som ga utvalget tilgang til taushetsbelagte opplysninger.

– Det legger en byrde på Regjeringsadvokaten når domstolene legger seg så tett opptil. De har presentert argumenter som de ikke burde ha gjort, som burde fått dem til å rødme og som de derfor ikke burde framlegge, sier han.

2014-rapporten

Andenæs beskriver Regjeringsadvokaten som ikke bare juridisk rådgiver og advokat, men som en «koplingsboks for informasjon». Han sikter blant annet til at Regjeringsadvokaten bisto i utarbeidelsen av den såkalte 2014-rapporten.

Klassekampen har de siste ukene skrevet om dragkampen mellom Klagenemnd for EØS-saker og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Nemnda mener den trenger rapporten for å avklare statens erstatningsansvar, men departementet nekter å gi den ut.

Også i retten var rapporten et tema.

– Når deler av den er gjort offentlig, er det fordi at vi, advokatene i saken, krevet å få hele rapporten framlagt. Vi fikk bare deler av den. Nå, i lys av Finn Arnesens uttalelser, må resten legges fram. En av grunnene til at vi ikke fikk framlagt hele rapporten, var at den var vurdert av Arnesen-utvalget.