Hvis det om noen år blir laget en spillefilm om dramatikken som utspiller seg i Det hvite hus under den pågående krigen mot Iran, kommer forsvarsministeren Pete Hegseth sin pressekonferanse på lørdag til å bli ett av filmens store høydepunkter.
– Og det er på grunn av dere, og jeg mener spesifikt dere – pressen – fordi dere heier mot Trump så hardt, det er som om det er i DNA-et deres, i blodet deres. Dere ønsker så hardt at han taper, begynte Hegseth sin tale, der han med sammenbitte tenner og gråtkvalt stemme ga media deler av skylda for at USAs krig mot Iran ikke går etter planen.
Beskyldningene er selvfølgelig absurde. Desperasjonen er derimot veldig ekte.
Uinteresserte allierte
USA ligger an til å mislykkes i krigen de sammen med Israel har startet mot Iran. Det er ikke minst på grunn av Irans effektive blokade av det viktige Hormuzstredet utenfor sin egen kyst, der rundt 20 prosent av verdens oljeforbruk passerer.
President Donald Trump, som frykter katastrofale økonomiske utfall som følge av energikrisa, har fortalt verden at løsningen er å sende krigsskip inn i stredet for å beskytte passerende tankskip. Det vil ikke USA gjøre aleine, og Trump forsøker nå å presse flere land til å sette marinen deres til disposisjon for en ekspedisjonsstyrke. Han har til og med bedt om hjelp fra USAs største rival – Kina – til å komme seg ut av hengemyra.
De fleste militæreksperter enes imidlertid om at et slikt oppdrag er uhyre komplekst, og at det krever mye mer enn bare å tilby eskorte til tankskip, som er det Trump ser ut til å se for seg.
«Trump-administrasjonen står nå ansikt til ansikt med en av de største utenrikspolitiske flausene i USAs historie.»
Danny Citrinowicz, forsker ved Atlantic Council, påpeker overfor Wall Street Journal at Iran bare trenger å treffe ett enkelt tankskip for å sende sjokkbølger gjennom de global shippingmarkedene. Operasjonen som Trump ser for seg, vil derfor mest sannsynlig kreve en demontering av hele det iranske militæret for å lykkes.
Det kan se ut til at de fleste Trump har forsøkt å presse til å bli med på operasjonen, er klar over dette. De vet at de ved å si ja, så risikerer å bli trukket inn i krigen.
Sør-Korea, Japan og Frankrike har alle uttrykt seg negativt, mens Tyskland og Spania har avvist Trump blankt. Storbritannia har sagt at de ønsker å hjelpe med å gjenåpne stredet, men unngått å svare på om landet er villig til å sende skip.
Ikke i Kinas interesse
Trumps desperasjon kommer derimot sterkest til syne i samtale med og om Kina, som han har bedt om å bli med på å trygge Hormuzstredet.
I et intervju med Financial Times truet Trump med at han ville avlyse sitt planlagte statsbesøk til Beijing, dersom Kina ikke bistår med sin egen marine i dette oppdraget. Møtet er ventet å finne sted om noen uker, fra 31. mars til 1. april.
Forslaget om å dra Kina inn i USA og Israels krig mot Iran er absurd av flere grunner. For det første har USA, som landets tidligere assisterende utenriksminister Evan Feigenbaum påpeker, i ti år jobbet for å hindre at det kinesiske militæret får fotfeste i andre regioner.
«Men nå er vi i en bisarr verden der den amerikanske presidenten faktisk trygler Beijing om å utplassere en marine-ekspedisjonsstyrke», skriver Feigenbaum på X.
Fra Kinas perspektiv har landet dessuten lite insentiv til å hjelpe USA ut av en krig som så langt ser ut til å tjene deres geopolitiske interesser.
Utenom de interne gnisningene i Nato, har generalene i Kinas forsvar sett på med måpende øyne mens USA den siste uka har forflyttet massive mengder forsvarsmateriale ut av Kinas bakgård for å fokusere på Midtøsten.
Og som William Yang, forsker i International Crisis Group påpeker, ser det ut til at Beijing uansett har klart å bruke sitt diplomatisk gode forhold til Iran for å sørge for at skip som seiler mot Kina, får passere uten å bli truffet av Irans missiler og droner.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi sa i går at stredet kun er stengt for Israel, USA og deres allierte.
Legger Nato i potten
Som med andre ultimatum og krav Trump har kommet med det siste året, har Beijing ikke svart direkte på presidentens press.
I en leder i gårsdagens Global Times, en tabloidavis underlagt Kinas politbyrå – som er det øverste organet i Det kinesiske kommunistpartiet – var meldingen derimot både direkte og avvisende.
«Å overfylle en ustabil sjøvei med krigsskip fra mange nasjoner skaper ikke sikkerhet. Det skaper flammepunkter», sto det i lederen, som med riktighet påpekte at hvis et fransk eller sørkoreansk skip blir truffet av iranske missiler, vil de vil bli dratt inn i USA og Israels krig.
Det kan hende at det er dette Trump-administrasjonen ønsker. De står nå ansikt til ansikt med en av de største utenrikspolitiske flausene i USAs historie – og ser ut til å ville dra så mange som mulig med seg i fallet. Søndag truet han med store konsekvenser for hele Nato-alliansen dersom de ikke stiller opp for USA i dette oppdraget.
Om Trump gjør alvor av sine trusler, og Nato-alliansen – selve grunnmuren i USAs globale imperium – også blir skadelidende, så har strategene i Teheran virkelig overgått seg selv.
