Over 100.000 «funkiser», det vil si folk med ulike funksjonsvariasjoner, står i dag utenfor arbeidslivet, ufrivillig. Mange av oss trenger en form for fleksibilitet, selvstyring, og å kunne velge når og hvilke dager vi jobber som dagens arbeidsgivere ikke er villige til å tilrettelegge for. Funkiser rapporterer å søke på hundretalls av jobber, i flere år, uten å få napp. Andre funkiser, spesielt kronisk syke, kjemper årelange kamper mot Nav for å få en minimumsstønad de knapt kan overleve på.
For mange funkiser er sexarbeid ett av få reelle alternativer i dagens arbeidsmarked. I en undersøkelse fra den britiske organisasjonen Decrim Now UK oppga 77 prosent av respondentene at de hadde en fysisk eller psykososial funksjonsnedsettelse eller var nevrodivergente. 76 prosent rapporterte at finansiell nød var hovedgrunnen til at de valgte begynne med sexarbeid. Mange mottar Universal Credit, Storbritannias sosialhjelp/inntektssikring, men opplevde ikke denne som mulig å leve av. Skeive Funkiser ser tendenser til at dette også kan stemme i Norge, vi møter stadig medlemmer som forteller at stønadene ikke strekker til i et samfunn med stadig økende kostnader.
Økonomisk frihet, fleksibilitet, mulighet til å bestemme sin egen hverdag og ha kontroll over sin arbeidssituasjon er nettopp de grunnene flere funkis sexarbeidere oppgir for hvorfor de velger å tilby seksuelle tjenester. Skeive funkis-sexarbeidere trekker også fram diskriminering, stigma og funkofobi som årsaker til at de ikke orker jobbe i andre type jobber.
På 8. mars på Sentralen arrangerte vi i samarbeid med Pion en panelsamtale med temaet «Sexarbeid – tilgjengelig arbeid?». Paneldeltakerne våre var enten selv skeive funkis-sexarbeidere eller representerte medlemmer som er det. Disse beskrev mye av den samme motivasjonen, samt at sexarbeid var en tilgjengelig måte å utforske egen seksualitet.
Under panelet delte vi flere historier fra skeive funkiser som driver med sexarbeid:
- «Aria» er en kvinne som driver med digitalt sexarbeid. Aria er nevrodivergent, og har med seg traumer fra tidligere i livet, begge ting som hun opplever forårsaker barrierer i arbeidssammenheng. Som digital sexarbeider kan hun styre sin egen arbeidshverdag, og hun tjener til livets opphold slik at hun kan fokusere på kunst og andre ting som gir henne livsglede. Aria sier selv at hun har fått et bedre forhold til egen kropp og nytelse gjennom digitalt sexarbeid, og at det har hjulpet henne å regulere nervesystemet, altså kroppens stressrespons.
- «Ina» er en kvinne som driver med digitalt sexarbeid som en hobby. Hun er nevrodivergent og kronisk syk og opplever ofte at utmattelse og mentale vegger setter begrensninger i hverdagen. Ina startet å streame naken i løpet av 2020 og opplevde at det ga rom for seksuell utforskning, i tillegg til nettverksbygging og sosial kontakt i en tid de fleste var i lockdown. Hobbyen med å lage digitalt innhold har hun beholdt også etter at samfunnet åpnet igjen. Ina opplever at hun kan ta valg om hva, når og hvordan hun jobber, kun ut ifra hva hun har lyst og kapasitet til. Hun kan si nei til oppdrag hun ikke ønsker, spille inn uansett tid på døgnet, og avslutte når hun trenger eller ikke gidder lenger.
- «Eire», er en ikke-binær person som blant annet har ME, og er 100 prosent ufør. Eire jobber deltid som profesjonell dominatrix, det vil si at de utfører kink og bdsm-aktiviteter sammen med en betalende underdanig. For dem er det å kunne velge sin egen arbeidstid og arbeidsmengde, og å kunne jobbe fra eget hjem helt essensielt. Formen deres er såpass varierende at de ikke opplever at de kan ha en «vanlig» jobb. Med sine kunder kan de tilpasse hva de selv orker ut ifra dagsform. Eire hadde nok vært dominatrix uansett økonomisk situasjon, men bruker det nå også til å bedre økonomien.
«Skeive funkiser som driver med sexarbeid er i en spesielt sårbar situasjon»
Skeive funkiser som driver med sexarbeid er i en spesielt sårbar situasjon gjennom å være en flerminoritet i en kriminalisert bransje. Frivillig sexarbeid må få bedre beskyttelse og bli anerkjent som en tjeneste folk tilbyr på lik linje med annen selvstendig næringsdrift.
Samtidig må vi endre systemene som gjør at noen blir presset inn i sexarbeid av økonomisk nød. Sexarbeidere selv (ifølge Decrim Now sin rapport) etterspør økte sosial- og trygdesatser, et mer fleksibelt og tilgjengelig arbeidsmarked, og gode exit-tilbud. Ingen ønsker at folk blir tvunget til å selge sex, eller gå på akkord med sine egne kroppslige grenser.
Skeive Funkiser mener det er utrolig viktig å høre på de som opplever og driver med sexarbeid. Som slagordet i funkisers rettighetskamp sier: Ingenting om oss, uten oss. Vi er vant til, både som skeive og som funkiser, å bli tilsidesatt, infantilisert og umyndiggjort. Vi opplever at kommunene og helsearbeidere stiller seg som eksperter over våre liv og identiteter, og tar fra oss muligheten til å være oss selv og ta våre egne valg.
Det er derfor naturlig for oss å høre på sexarbeidere og deres organisasjoner når de sier at sexkjøpsloven og hallikparagrafen har gjort livet deres vanskeligere, blant annet fordi de blir kastet ut av sine hjem, og ikke tør eller kan anmelde eller gå til politiet ved voldtekt og vold.
Sexarbeidere sier de trenger arbeidsrettigheter og anerkjennelse for å kunne rapportere lovbrudd og beskytte seg selv. De trenger å kunne beskytte hverandre og ha tilgang til de samme tjenestene som andre næringsdrivende. Da er det vår plikt som en skeiv funkis-organisasjon å høre på våre medlemmer og slåss for dem av oss som tilbyr sextjenester.
Vårt mål er å sikre at skeive funkiser som utfører sexarbeid har muligheten til å gjøre det i trygge og respektfulle omgivelser, uten frykt for hjemløshet, vold, miste helse- og omsorgstjenester, eller å bli fratatt rettigheter. Vi mener det er en stor mangel på kunnskap, forskning og informasjon om sexarbeidere og deres egne meninger om politikk rundt dette, og ønsker å jobbe for bedre synlighet for denne delen av vår målgruppe. Dette betyr også at vi ønsker bedre exit-støtteordninger og hjelpesystemer for de som ønsker å komme seg ut. Samt at vi ønsker at støtteordninger som uføretrygd og AAP økes slik at det er mulig å leve gode liv.
Frivillig sexarbeid er et valg. Menneskehandel og seksuell utnyttelse er alvorlige lovbrudd. Å kjempe for rettigheter for sexarbeidere tar ikke bort vårt engasjement og fokus på å demontere patriarkalske systemer.
Vi ønsker strengere fengselsrammer og opprustet etterforskning av menneskehandel og utnyttelse. Vi ønsker sterkere fokus internasjonalt på å få kvinner, skeive og funkiser ut av fattigdom og undertrykkelse.
For noen funkiser er sexarbeid en av få tilgjengelige måter å tjene penger på. Da må vi både kjempe for tryggere rettigheter for dem som gjør dette arbeidet, og for et samfunn der ingen presses inn i det på grunn av økonomisk nød.
