Den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 utløste den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Måten ansvaret fordeles på mellom europeiske land, viser en ubehagelig sannhet: Solidariteten stopper ofte ved landegrensen.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 10. august kritiserer Jens Ingvald Olsen, fylkestingsrepresentant fra Rødt Troms, regjeringens satsing på kraft og nett som ble lansert 7. august. Han spør retorisk: når er det nok overskudd for Ap. Mitt svar er: i alle fall ikke nå! Olsen viser til at vi i 2025 hadde et kraftoverskudd i Norge og bruker dette som et argument mot ny kraftproduksjon. Vår jobb som politikere er å planlegge best mulig for framtida.
Mani Hussaini,I Klassekampen 10. august får vi høre om hvor mange som er for og imot bygging av datasentre i Norge, og at motstand mot nye datasentre for tiden er den mest samlende enkeltsaken i USA. Interessant? Tja! De som har svart på spørsmålet i undersøkelsen i saken, har ikke fått mulighet til å nyansere meningen sin. Det vil si at et datasenter er et datasenter, uansett om det bidrar til flere kattevideoer eller nødvendig infrastruktur og datasikkerhet. Det har kanskje litt å si for hvilket svar vi vil få? Folk flest, meg inkludert, vet nok alt for lite om hva alle datasentrene som er bygd eller planlagt bygd, brukes til eller skal brukes til. Hadde det ikke vært mye mer interessant å fått fram litt mer om dette? Hva vet hvem, og hva de vil, det burde vi som leser aviser for å få vite mer om.
Jens Petter HomleidSpørsmålet har fulgt meg i flere år. Etter angrepet i Berlin og lignende angrep stiller jeg meg selv det samme spørsmålet oftere: Hvordan klarer jeg å fortsette, når samfunnet stadig virker mer polarisert? Som skeiv har jeg hele livet oppsøkt steder hvor jeg kan være fullt og helt meg selv. London Pub og Oslo Pride har vært slike steder etter at jeg flyttet til hovedstaden for ti år siden. Samtidig vet jeg at de er og har vært terrormål, og orienterer meg alltid om hvor nærmeste nødutgang er. Som del av det forebyggende arbeidet mot ekstremisme i Norge, har jeg i flere år stått fremst i den store bønnesalen i Al-Noor-moskeen i Bærum og formidlet om det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot moskeen som fant sted 10. august 2019. Syv år etter hendelsene viser jeg og kollegaene mine besøkende nødutgangsdøren gjerningspersonen skjøt seg gjennom for å komme seg inn i bønnesalen, med mål om å drepe så mange muslimer som mulig. Jeg har gjennomført mange samtaler med ungdom om radikalisering og ekstremisme, for å forebygge rasisme og muslimfiendtlige holdninger. Det føles riktig for meg å stå i akkurat denne moskeen, fordi jeg som Johanne er utenlandsadoptert og vet hvordan rasisme kjennes på kroppen.
Daniel Abimael Skjerve Wensell