Kronikk

Krigen som aldri tar slutt

Libanons befolkning fortjener en pause fra eksplosjoner og flukt.

FLYKTER: Minst 30.000 mennesker har blitt tvunget inn i tilfluktsrom bare siden helgen, skriver forfatteren. Mange flere sover i biler eller langs veien. Her fra havnebyen Sidon. Foto: Mohammed Zaatari, AP/NTBFLYKTER: Minst 30.000 mennesker har blitt tvunget inn i tilfluktsrom bare siden helgen, skriver forfatteren. Mange flere sover i biler eller langs veien. Her fra havnebyen Sidon. Foto: Mohammed Zaatari, AP/NTB

Helgens hendelser vil for alltid prege Midtøsten. Midt i det mange omtaler som en apokalypse, holdt Libanon – om så bare for et kort øyeblikk – pusten, mens himmelen over nabolandene var full av missiler. Var det naivt å håpe på at landet ikke skulle bli dratt enda lenger inn i konflikten? Svaret er ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det holder ikke å skylde på kapi­ta­lismen.

Når økonomiske interesser kommer i konflikt med klima, natur og bistand, velger Arbei­der­par­tiet først­nevn­te.

Det er forskjell på formue: Mens likvide finans­formuer tryller frem kontanter over natten, tvinges eiere med bundet kapital til å selge til høyst­by­dende.