Krigen som aldri tar slutt

Libanons befolkning fortjener en pause fra eksplosjoner og flukt.

Mariam Kirollos (Seniorrådgiver for MENA i Amnesty International Norge)6. mars

FLYKTER: Minst 30.000 mennesker har blitt tvunget inn i tilfluktsrom bare siden helgen, skriver forfatteren. Mange flere sover i biler eller langs veien. Her fra havnebyen Sidon. Foto: Mohammed Zaatari, AP/NTBFLYKTER: Minst 30.000 mennesker har blitt tvunget inn i tilfluktsrom bare siden helgen, skriver forfatteren. Mange flere sover i biler eller langs veien. Her fra havnebyen Sidon. Foto: Mohammed Zaatari, AP/NTB

Helgens hendelser vil for alltid prege Midtøsten. Midt i det mange omtaler som en apokalypse, holdt Libanon – om så bare for et kort øyeblikk – pusten, mens himmelen over nabolandene var full av missiler. Var det naivt å håpe på at landet ikke skulle bli dratt enda lenger inn i konflikten? Svaret er ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Markeds­hensyn har full­sten­dig overtatt i den politiske styringen av barne­ver­net.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere sere­mo­niens politiske element – gjeste­lis­ta.

Både folk flest, pressen og justis­mi­nis­teren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.

Markedshensyn har fullstendig overtatt i den politiske styringen av barnevernet.

Etter ei verdig gravferd må vi diskutere seremoniens politiske element – gjestelista.

Både folk flest, pressen og justisministeren må ta sin del av ansvaret for å bekjempe hatet som splitter oss.