På Sætre i Asker utvider det norske selskapet Chemring Nobel en sprengstoffabrikk.
Ifølge reguleringsplanene skulle det tas hensyn til de artsrike, hule eikene som vokser i området og til fuglenes hekkesesong.
Da arbeidet ble satt i gang, kunne Naturvernforbundet i Hurum og Røyken se at disse hensynene ikke var tatt. Men de fant ingen informasjon om dispensasjonsvedtakene på nettsida til kommunen. Samtlige dokumenter knyttet til arbeidet på Chemring Nobel, var skjult.
Nå etterlyser Naturvernforbundet åpenhet. De mener kommunen har holdt mer hemmelig enn nødvendig.
– Det kan se ut som man har latt seg rive med i blodtåka. Forsvarsdepartementet snakker om hurtig opprustning, og ser ut til å ha presset på så hardt at kommunen nærmest har kapitulert, sier Håvard Kilhavn.
Røyken og Hurums avis har tidligere omtalt saken.
Skjulte dokumenter
Da byggeaktiviteten på Chemrings anlegg begynte i fjor, fant ikke Naturvernforbundet dokumentasjon på verken byggetillatelser eller dispensasjonsvedtak i de kommunale postlistene. Det viste seg at samtlige byggesaker var skjult.
Etter deres opptelling gjaldt det rundt 1300 dokumenter. Dokumentene hadde kun saksnummer, og ingen informasjon om hva slags dokument det var snakk om.
Fordi kommunen skjulte dokumentene, var det vanskelig å medvirke i prosessen, påpeker Naturvernforbundet.
Chemring Nobel produserer rakettdrivstoff og sprengstoffkjemikalier. I Asker planlegger selskapet å bygge det som kan bli Europas største sprengstoffabrikk. Samtidig utvides den allerede eksisterende sprengstoffabrikken på Sætre i samme kommune. I løpet av de neste årene skal de doble kapasiteten.
Bakteppet for utvidelsen på Sætre er et behov for økt produksjonskapasitet av høyeksplosiver. Både europeisk opprustning og krigen i Ukraina krever økt produksjon.
Svekker tilliten
Etter mange måneders ventetid og flere innsynsbegjæringer har Naturvernforbundet fått innsyn i en rekke dokumenter. De viser blant annet at kommunen lar Chemring sette til side flere naturvern- og kulturminne-krav fra reguleringsplanen.
Innen de fikk dokumentene, var tiltakene allerede gjennomført, og klagefristen passert.
I et av tilfellene er det snakk om en dispensasjon som ble godkjent 19. desember 2024. Naturvernforbundet fikk først innsyn i dokumentet den 30. januar i år.
Dette er dokumenter Naturvernforbundet mener burde vært offentliggjort fra start.
– Når kommunen gir delvis innsyn, så viser jo det at alle disse dokumentene aldri skulle vært unntatt offentligheten i sin helhet, sier Kilhavn.
Han forstår at det er sikkerhetshensyn som må tas i prosessen.
– Men det er ingen grunn til at en overvåkingsplan for ålegress skal holdes unna offentligheten, sier Kilhavn.
Det som begynte som en bekymring for naturverdiene som gikk tapt, har utviklet seg til en bekymring for hemmelighold og mangel på åpenhet.
Hemmeligholdet har ført til svekket tillit i lokalsamfunnet, ifølge Kilhavn.
– Den nedbrutte tilliten gjør mer skade enn om sprengstoffproduksjonen hadde blitt åtte uker forsinket. Det er ikke sikkert at utfallet ville blitt annerledes, men da ville det vært en reell prosess, sier han.
Kilhavn sier at han håper at denne saken ikke setter presedens hvor hvordan det vil arbeides med Chemring Nobels nye sprengstoffabrikk.
Kommunen: Dårlig rutine
Susanna Lindqvist, virksomhetsleder for strategi, næring og analyse i Asker kommune, erkjenner i en e-post til Klassekampen at kommunen har lagt seg på en for streng linje.
Hun anerkjenner at de kunne være mer åpne uten at det hadde gått på bekostning av sikkerhetshensyn.
Kommunen har tidligere beklaget den lange saksbehandlingstida. Lindqvist viser til at det er en kompleks sak. For å sikre at de ikke ga ut informasjon som de ikke hadde rett til å gi ut, skjermet kommunen derfor i starten for mye opplysninger i saken.
Lindqvist skriver at kommunens rutiner ikke har vært gode nok.
