IntervjuArkitektur

Boom! Nå gjenåpner Arkitekturmuseet

Hvilke spor satte babyboomen i arkitekturen? Det er det første spørsmålet i det renoverte Arkitekturmuseet.

Sara Hegna Hammer (tekst) og Christopher Olssøn (foto)5. mars

Inviterer til lek: I Studio Ossidianas installasjon kan barn leke nesten helt fritt, forteller Eirik Arff Gulseth Bøhn og Gudrun Eidsvik. De har kuratert «Boom!», den første utstillingen i det nyrenoverte Arkitekturmuseet. Inviterer til lek: I Studio Ossidianas installasjon kan barn leke nesten helt fritt, forteller Eirik Arff Gulseth Bøhn og Gudrun Eidsvik. De har kuratert «Boom!», den første utstillingen i det nyrenoverte Arkitekturmuseet.

Det tok ikke lang tid fra den tyske okkupasjonen var opphevet, før nordmenn for alvor begynte å lage barn. I 1946 ble det født hele 70.727 unger i Norge, noe som ga startskuddet til babyboomen: Mellom 1955 og 1965 var fruktbarheten blant norske kvinner på sitt høyeste siden begynnelsen av 1920-tallet – i gjennomsnitt fødte de tre barn hver.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Verken Creo eller Filmfor­bundet har store håp for stats­bud­sjettet. – De siste årene har vi bare hørt at det må strammes inn, sier Creos Hans Ole Rian.

I høst løfter Nasjo­nal­bi­blio­teket frem kinares­tau­ran­tene, rocke­kok­kene og det nynordiske kjøkkenet som brikker i landets nyere kultur­his­torie.

Med tids­skrif­tet «Samtal» vil en gruppe forskere fra Norge, Sverige og Danmark gi samfunns­forskningen tilbake til folket.

Verken Creo eller Filmforbundet har store håp for statsbudsjettet. – De siste årene har vi bare hørt at det må strammes inn, sier Creos Hans Ole Rian.

I høst løfter Nasjonalbiblioteket frem kinarestaurantene, rockekokkene og det nynordiske kjøkkenet som brikker i landets nyere kulturhistorie.

Med tidsskriftet «Samtal» vil en gruppe forskere fra Norge, Sverige og Danmark gi samfunnsforskningen tilbake til folket.