DebattSkole

Reform 97 og Steinerskolen – en korrigering til Heilevang

Josefin Winther (Førstelektor og studieleder)

I en ellers kjærkommen kommentar 6. februar om politikeres forsømmelse i innføringen av skolestart for seksåringer, blir steinerskolen fremstilt på feilaktig vis. Torill Heilevang argumenterer godt for hvor feilslått premisset for reform 97, og peker blant annet på hvordan frilek ikke er noe som kan timeplanlegges i korte økter, og hvordan årene frem mot syv års alder er en unik utviklingsfase hvor barnet har et spesielt behov for å ta seg selv i bruk motorisk, psykososialt og kreativt. Å frata dette året fra barna medfører et tap vi nå begynner å ane omfanget av. Men det stemmer altså ikke at steinerskolene gikk inn for å frata barn dette året. Steinerskolene mobiliserte store krefter for å gå imot reformen på bakgrunn av at den strider med grunnleggende steinerpedagogiske perspektiver på utvikling, lek og barndommens betydning. på bakgrunn av motstanden lyktes det til slutt å få innvilget en dispensasjon som tillot steinerskolene å beholde seksåringene i barnehagene, selv om de ble «omdøpt» til førsteklassinger og fikk en tettere tilknytning til skolen de skulle begynne på i andre klasse. Dette medførte et helt nytt skoleadministrativt og politisk terreng som steinerskolene selv måtte finne måter å navigere i. Det er lokale forskjeller i hvordan det ble løst, men 30 år senere får elevene i steinerskolenes førsteklasse fremdeles et steinerpedagogisk tilbud som tilsvarer det de ville fått som siste år i barnehagen, og fremdeles regnes første dag i andre klasse som første skoledag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Atomvåpen

Nei takk, Macron!

Etter at Frankrikes president Macron mandag denne uken annonserte planen om å øke tallet på atomvåpen og inviterte til europeisk spleiselag, har debatten om norsk atomvåpenpolitikk gått varm. Høyre kastet seg fort på det franske atomvåpentoget, men regjeringen har ikke konkludert. For SV er det soleklart at Norge bør takke nei. I en tid da krigsforbrytelser og brudd på FN-pakten nærmest har blitt daglig kost, er det viktig at Norge står opp for folkeretten. Som statsministeren selv har uttrykt, er et lite land som Norge avhengig av internasjonale spilleregler. Da kan vi ikke inngå i samarbeid om våpen som ved enhver bruk bryter med krigens folkerett fordi det er umulig å skjerme sivile. Det handler om atomvåpnenes natur: enorme sivile tap og forringing av områder i mange generasjoner.

Kirsti Bergstø
Teologi

En hilsen fra Hamar

Gratulerer, Helge Hognestad, med et særdeles interessant og leseverdig portrett i Klassekampen 28. februar. Jeg har tenkt litt på hvordan de høyt respekterte og populære Hamar-biskopene Kristian Schjelderup og Alex Johnson ville ha reagert på din tolkning og forståelse av Bibelen. Antagelig ville de, som Andreas Aarflot, ha påpekt kirkens vedtatte tro på at Jesus var født av en jomfru og sto opp igjen etter døden, noe som ikke kunne bestrides fra prekestolen. Imidlertid tror jeg du ville ha blitt møtt med forståelse for din dokumentasjon av feilaktige oversettelser – selv om disse var og er en trussel for trosgrunnlaget. Vel, for meg var Jesus et menneske med helt spesielle tanker, ord og gjerninger – til inspirasjon for oss alle til å bidra til en bedre verden. Unntaket mitt er det som Jesus sa i Bergprekenen: «Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere.

Kjell-Erik Nordlie
Kvinnedagen

De glemte jentene

Gratulerer med kvinnedagen. Gjennom flere tiår har kvinner i Norge kjempet frem rettigheter som mange før oss bare kunne drømme om. Likestilling, politisk representasjon, rettigheter i arbeidslivet og et sterkt vern mot diskriminering. I dag er Norge blant landene i verden med sterkest juridisk vern for likestilling og mot diskriminering. Forskjellene mellom majoriteten og mange minoritetsgrupper har også heldigvis blitt mindre. Flere minoritetskvinner tar høyere utdanning, deltar i arbeidslivet og bruker stemmen i offentligheten. Det er et fremskritt vi skal være stolte av. Samtidig finnes det en gruppe kvinner og jenter i Norge som nesten aldri blir nevnt når vi feirer fremskrittene. Dette er minoritetsjenter og kvinner som lever under negativ sosial kontroll, æreskultur og trusler fra egen familie eller miljø.

Sarah Gaulin