DebattEuropa

Skål for Europa!

Eric Papazian (Kolsås)

I Klassekampen 26. februar spør Leif Osvold om hva Europa er, og gjør et forsøk på en opprydning. Men særlig ryddig blir det ikke. Ikke en gang geografien blir rett. Europa omfatter ikke Tyrkia, bortsett fra den lille delen nord for Bosporus. Europa består av mange land med ulike språk, men det gjør også de andre kontinentene. Nordmenn har aldri vært europeere, får vi høre. Sannheten er heller at nordmenn alltid har vært europeere – vi kom fra fastlandet og beholdt kontakten helt til Miklagard (Istanbul), der kong Harald Hardråde var leiesoldat. Selv runene har vi fått fra Sør-Europa. De eneste fellestrekkene for europere Osvold finner, er at vi er kristne og hvite – men dét stemmer ikke lenger. Mange europeere, kanskje de fleste, er ateister, og noen av oss er muslimer. Etter 50 års innvandring fra Afrika og Asia er Europa heller ikke et hvitt kontinent lenger. Det som forbinder oss er kultur og historie.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Datasentre

Å roman­ti­sere et datasenter

Telemark har en variert natur som strekker seg fra kysten og helt opp til fjellet. Øverst i fylket ligger snøen på Gaustatoppen til langt ut på sommeren. Nedenfor står industribyggene i Rjukandalen fra starten av 1900-tallet, som gotiske middelalderkatedraler eller egyptiske templer. På vei gjennom dette vakre landskapet vokser et spørsmål: Vil fremtidas generasjoner romantisere datasentrene som nå bygges i Telemark på samme måte som de gamle fabrikkene beundres i dag? Datasentre omtales ofte abstrakt, for eksempel som skyteknologi. I virkeligheten er det tung fysisk infrastruktur. Maskinenes energibehov og plassbruk nedtones, samtidig som vårt eget overforbruk av lagringsplass og regnekraft underkommuniseres. Som et markedsføringsgrep er denne vagheten effektiv. Science fiction-sjargong og beundringen for ny teknologi dekker paradoksalt nok over hvor altomfattende digitaliseringen har blitt.

Lars-Martin Kristensen
Ministerenes mester

Hvem ga Stenseng ter­ning­kast 5?

Jeg ble ganske forskrekket da jeg så at Kjersti Stenseng fikk terningkast 5 i Klassekampens ministerkåring 4. juli. En ting er at selve terningkast-konseptet er fordummende og uttrykk for et altfor stort fokus på politisk spill og stil istedenfor selve de politiske sakene. Målestokken blir om de «lykkes» og hvordan de framstår, heller enn om det de ønsker å få til er bra eller dårlig. En annen ting er selve karaktersettingen. Som ufør og samtidig trofast abonnent og støttespiller for Klassekampen i 30 år, føles karakteren til Stenseng som et slag i trynet. Hvordan kan hun få en femmer når noe av det første hun gjør som fersk minister er å nekte å øke fribeløpet for uføre sjøl om Arbeiderpartiet få måneder før hadde vært med på å vedta at det skulle økes? At statsbudsjettforhandlingene endte med at fribeløpet ble økt til 1G, skal Rødt ha mye av æren for og Arbeiderpartiet absolutt null. Stenseng og AP fortsetter å legge seg kloss inntil Høyre, Frp og Venstre med å forsvare et hovedprinsipp for velferdspolitikken om at det er viktig at sjuke folk på AAP og uføretrygd også skal være fattige for å «motivere» dem til å utnytte en eventuell restarbeidsevne.

Nina Reim
Nato

Effektiv tåke­leg­ging

Regjeringssjefene fra alliansens 32 medlemsland deltok på Nato-toppmøtet i Ankara 7. til 8. juli. Som om de levde i en boble frakoblet sommerens branner, hetebølgenes overdødelighet, nødvendigheten av å ta vare på planeten, og ikke minst vanlige folks ønske om fred, besluttet 28 høye herrer og fire damer en ytterligere militarisering av Europa. Ikke bare fem prosent av BNP til våpenkappløp – men i tillegg ble forpliktende våpenavtaler for 784 milliarder kroner inngått for å levere enda mer militært utstyr og trening til Ukraina. Nato lovet også å opprettholde våpeninnsprøytingen på minst tilsvarende nivå i 2027.

Susanne Urban