Oljefondets investeringer var i hardt vært i 2025. Krigen i Gaza og Israels okkupasjon på Vestbredden førte til økt press om uttrekning fra selskaper som kan knyttes til aktivitet i de okkuperte områdene.
På tampen av året satte Stortinget Oljefondets etikkråd på pause. Et utvalg skal nå se på hvordan Oljefondet skal jobbe med etiske retningslinjer framover.
Oljefondet la onsdag fram sin årlige rapport om ansvarlig forvaltning. I den redegjør fondet for etiske vurderinger knyttet til fondets investeringer på felt som klima, miljø og menneskerettigheter. Men rapporten speiler ikke året som har gått, mener Amnesty.
– Overordnet er jeg svært underveldet over det rapporten viser, særlig etter det ekstraordinære året vi har lagt bak oss. Det ser ut som om Oljefondet driver business as usual, sier prosjektleder Astri Sjoner.
– Dype problemer
Hun påpeker at menneskerettighetsfokuset i fondets arbeid er svært mangelfullt.
– At man i et år som 2025 kun har snakket om menneskerettigheter i 84 møter – under 3 prosent av møtene med selskaper – synes jeg er merkelig, sier hun.
Det samme påpeker Pål Nygaard fra Historikere for Palestina, en gruppe som har brukt mye tid på å undersøke de israelske selskapene Oljefondet har investert i.
– De sier mye som ser bra ut, men det er noen dype problemer som de ikke snakker om, sier han.
Nygaard påpeker at Oljefondets rapport er grundig når det gjelder hvordan fondet arbeidet med klimarisiko og tap av naturmangfold. Her investeres det både tid og penger.
– Men når det kommer til menneskerettigheter, er det bare fine ord, ingen forskning, tid og ressurser til hvordan håndtere det. I handling er det veldig lite, sier han.
Bedre
Utvalget som er satt ned til å se på Oljefondets etiske arbeid, ledes av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem. Arbeidet er i gang, og rapporten fra utvalget skal legges fram innen 15. oktober.
Sjoner i Amnesty mener at utvalget må sikre Oljefondet bedre forutsetninger for å ta et større etisk ansvar. Både Norsk Folkehjelp, Amnesty og Historikere for Palestina påpeker at det ikke er noen grunn for utvalget å finne opp kruttet på nytt. De viser til de eksisterende retningslinjene for ansvarlig investeringer.
– Nå må Norges Banks ansvarlige investeringspraksis bli i tråd med etablerte internasjonale standarder for ansvarlige investeringer, ikke minst FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer, sier leder Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.
Etterspør tiltak
Historikere for Palestina advarer likevel mot å vente til utvalget har lagt fram sin rapport og den endelige politiske behandlingen er over, før man tar grep for å sikre ansvarlig forvaltning.
– Vi kan ikke vente til 2027 uten et fungerende verktøy til å drive ansvarlig forvaltning. Eventuelt må man bare si at man har et pause på et år hvor man ikke driver ansvarlig forvaltning. Man kan ikke late som om man holder på med det.
Han etterspør konkrete virkemidler fra regjeringen for å la Oljefondet drive etisk og ansvarlig. De tekniske justeringene som ble gjort i høst, hindrer dette.
– Regjeringen ber dem om å følge det etiske rammeverket som ikke er mulig å følge, sier Nygaard.
Klassekampen har spurt Oljefondet om hvordan det påvirker arbeidet deres at etikkrådet er satt på vent. I en e-post skriver kommunikasjonssjef Line Aaltvedt:
«Vårt arbeid fortsetter i stor grad som før, men vi har styrket våre egne aktsomhetsvurderinger, med særlig fokus på utvidede aktsomhetsvurderinger i krig og konflikt. Dette inkluderer forbedret screening for å hjelpe oss med å identifisere forhøyet risiko på tvers av våre investeringer og vurdere oppfølging gjennom eierskap der det er relevant.»
Aaltvedt legger til at etikkrådet fortsetter å overvåke porteføljen under de midlertidige etiske retningslinjene.
