Henry Kissinger, Jeffrey Epstein – og en rekke norske samfunnstopper.
Alle har sittet i Den trilaterale kommisjon, elitenettverket som Klassekampen nylig skrev om. Gjennom flere år har Utenriksdepartementet (UD) betalt den globale, private eliteklubben for blant annet norske medlemskap. Nå varsler de at betalingene opphører til sommeren:
«Departementet har kommet fram til at man ønsker å bruke tid og ressurser på andre fora for å diskutere saker i skjæringspunktet sikkerhetspolitikk og næringsliv», skriver Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i Utenriksdepartementet, i en e-post.
Spanderte på Stoltenberg
Blant dem som UD tidligere har påspandert et medlemskap i kommisjonen, finner vi investor Jens Ulltveit-Moe, næringslivsleder Harald Norvik og tidligere Ap-statsråd Thorvald Stoltenberg.
I årene 1997 til 2014 betalte UD 2,25 millioner i kontingent for norske medlemmer «og annen støtte» til Den trilaterale kommisjon, opplyser Ryeng.
I 2015 ble støtta redusert fra fem til to faste plasser, før departementet sluttet å betale for norsk deltakelse i 2019.
Støtta ble gjenopptatt da UDs Ukraina-spesialrepresentant Christian Syse deltok fra 2023 til 2025 på arbeidsgiverens regning.
«Nøyaktig hva har Norge fått igjen for deltakelsen?»
— Kirsti Bergstø, SV-leder
Når han går over i en ny stilling etter sommeren, er det et «naturlig stopp-punkt for å vurdere kost/nytte», skriver Ryeng.
Hun forteller at UD fortsatt vil vurdere å delta på enkeltmøter i kommisjonen.
«En del av Utenriksdepartementets oppdrag er å bidra med innsikt i internasjonale forhold til norsk næringsliv, og derfor har dette vært vurdert som en relevant arena», skriver Ryeng.
Får ikke full oversikt
SV-leder Kirsti Bergstø mener at Norge aldri burde ha bidratt til å finansiere nettverket.
– Å skulle betale for deltakelse i lukkede grupperinger med veldig åpenbare interesser, bør ikke skje på skattebetalernes regning, sier hun.
– UD mener at det er et nyttig forum å bidra til?
– Da vil jeg sende en utfordring tilbake: Nøyaktig hva har Norge fått igjen for deltakelsen? Det er høyst uklart hva som blir sagt, hvilke interesser som blir fremmet og hva som er målet med relasjonsbyggingen som finner sted der.
Forrige uke ba Bergstø finansminister Jens Stoltenberg (Ap) om en full oversikt over hvilke amerikanske tenketanker Norge støtter. Svaret kom i går. Stoltenberg viser til en tidligere oversikt, men påpeker at den ikke «nødvendigvis» er uttømmende.
– I en tid der demokratiet i verden er under press, er det et tankekors at man ikke engang vet hva man bruker på å finansiere amerikanske tenketanker – eller for så vidt å delta i elitenettverk rundt om i verden. Samtidig får organisasjoner som Attac og Spire, som gjør en viktig jobb for sivilsamfunnet, kuttet sine midler, sier hun.
