Rønsen på fredag

Farvel, Palestina

I morgen, Jerusalem? Drømmen som brast.

Arild Rønsen

Mens Donald Trump er i ferd med å gjøre Gaza til en palestinafri «riviera» for dollarturister, er tanken på en palestinsk stat blitt reint tankespinn. Med verdenssamfunnet som maktesløse tilskuere, sier forsvarsminister Israel Katz det rett ut: «Vi vil fortsette med å drepe ideen om en palestinsk stat.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Cuba libre?

Kjenner jeg noen som ikke hadde Che Guevara på veggen? Ja, jeg gjør vel det – men det ikoniske bildet av Che må ha noe av en verdensrekord i antall kopier. Han var argentiner, men likevel cubaner. Først og fremst revolusjonær marxist. Han seira i revolusjonen sammen med Fidel Castro og satt i hans regjering. Che Guevara ble selve bildet på drømmen om et folkets Cuba, rett utafor monopolkapitalens høyborg. Cuba libre! For tjue år siden besøkte jeg Havanna, full av forhåpninger – ikke minst etter at Ole Paus hadde lagd plate i byen og rost landet opp i skyene.

Arild Rønsen

SV og ­venstre­sida

VG er som vanlig raskt ut med to streker under svaret. «Tronskiftet er komplett», heter det – det handler om forholdet mellom SV og Rødt. Er det lov å minne om at tre prosent på gallupen ikke akkurat er forskjellen mellom parlamentarisk herredømme og vandring i skyggenes dal? Men – det er virkelig mye som går Rødts vei for tida. Partiet ser nærmest ut til å ha stemmesankere i hver bygd og by; det er mange som skinner under Marie Sneve Martinussens sjenerøse og elegante måte å lede partiet på. Rødt har seg sjøl og sin prinsippfasthet å takke, og de får nå Epstein-dokumentene i fanget som rein gavepakke. SV har også seg sjøl å takke, og hvor dypt stikker krisa i partiet? Mange peker på partilederen, men det kan umulig være Kirsti Bergstøs ansvar aleine å få «idealistene» og «pragmatikerne» til å vandre i samme retning. Det ser mildt sagt ikke ut til å være klare kommandolinjer mellom grunnplanet, sentralstyret, stortingsgruppa og partiledelsen.

Arild Rønsen

Jagland

Av alle de pinlige avsløringene omkring nordmenn i Jeffrey Epsteins garn er tilfellet Thorbjørn Jagland vanskeligst å forstå. Superdiplomatekteparet Juul/Rød-Larsen? Vel, om noen av de norske jetsetterne skulle havne i lomma på Epstein, er vel ikke Terje Rød-Larsen den jeg ville satt lengst ned på mulig-det-lista. Børge Brende? Som leder for verdens økonomiske jetsett-liga har han åpenbart ligget godt an i løypa. Men at han skulle mene at milliardærmøtene i Davos kunne erstatte FN …? Mannen har tross alt vært utenriksminister. Mette-Marit kommer i en helt annen kategori. Kanskje syns hun at hun lever et gørr kjedelig liv og derfor trengte et lite eventyr? Ingenting forsvarer imidlertid hennes lefling med en dømt sexforbryter, og alarmklokkene ringer selvfølgelig når hele 44 prosent i gallup mener hun er uegna som dronning. Og det er nok bare å stålsette seg på Skaugum, i påvente av at engelsk og tysk tabloidpresse vil brette ut livet til Norges kommende dronning – «fra en utagerende ungdomstid og alenemor til solseng i Palm Beach».

Arild Rønsen