Erlend Ropstad skriver seg tett inn på seg selv og andre.
Like sant som alt annet
Indie Recordings
Det har alltid vært noe nødvendig over Erlend Ropstads verk. I tekstene finnes en innstendig humanisme og tro på at sangene kan gjøre en forskjell, vekke noe i noen. Ofte har de en særegen kombinasjon av motstand mot religiøse dogmer og en hverdagslig tro på mennesket.
Allerede abonnent? Logg inn
Horntveth, Maurseth og Herskedal på Voss.
Jeg ser ut av vinduet ved skriveplassen min. Bleikgrønne jorder med en og annen snøklatt, grå greiner med puselabber. En bil passerer nå og da, grusen freser fredelig under hjula. Fuglekvitter. En hakkespett hakker, kanskje to. Disse lydene er så dyrebare at jeg har vansker med å skrive. Snart kommer motorsagene og ryddesagene, plenklipperne og traktorene inn i dette fredelige lydbildet, smusser det til med støy.
Verden har forandret seg radikalt siden sist den russiske rap-stjerna Noize MC besøkte Kirkenes. Men musikken hans er fortsatt en friplass.