Album

Anmeldelse

Eirik Blegeberg

Neba Solo & Benego Diakité

A Djinn and a Hunter Went Walking

Etoile/Nonesuch

Særlig som bakgrunnsmusikk er denne nydelig: to såkalte musikernes musikere i Mali som får skinne med sin marimba-aktige balafon og sin donso n’goni, jegerens harpe. Det er en varme her, typisk for Nick Golds innspillinger for World Circuit rundt år 2000, som er sjelden på plate i disse dager. Så er også Gold involvert som produsent denne gang, der akustiske instrumentaler løftes av et vidunderlig kor, mellotron, gitarer og strykere. Det er både godt og lekkert gjort. Og hvis man vil høre Solo og Diakité uten all staffasjen, kan man det: Bonusdisken her er kun duoen, spilt inn i en hage i Bamako under et mangotre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Album

Hen Ogledd

Discom­bo­bu­lated

Hvorfor Trumps nye, hemmelige våpen – The Discombobulator – heter omtrent det samme som dette albumet til britisk folkrocks fremste politiske avantgarde-raringer, er veldig forvirrende. Men så betyr vel discombobulated rett og slett «forvirra», perfekt for denne post-truth world som Hen Ogledd synger om. Dawn Bothwell, Rhodri Davies, Richard Dawson og Sally Pilkington høres ikke ut som noen andre. De lar låtene spenne fra ett minutt til tjue, romme finsk og walisisk, flerstemt sang og endimensjonal rapping. De er umulige å få grep om, noe som er litt av poenget. Samtidig er «Scales Will Fall» dritfin på ordentlig.

Raül Refree & Niño de Elche

Cru+es

Raül Refree har et makeløst godt grep om tradisjonsmusikk.

Megan Moroney

Cloud 9

Skinnet bedrar, og det gjør menn og, ifølge Megan Moroney.