Stortinget er enige om en gransking av Utenriksdepartementet og andre etater etter avsløringene i Epstein-filene. En enstemmig kontrollkomité har besluttet å nedsette en uavhengig granskingskommisjon – og de fleste som har uttalt seg, har ment at den må gå tilbake til Oslo-prosessen, som førte fram til fredsavtalen mellom Israel og PLO i 1993. En slik gransking kan sammenliknes med den Lund-kommisjonen gjennomførte om de hemmelige tjenestene på 1990-tallet, da ulovlig overvåking av politisk opposisjonelle i etterkrigstida ble rullet opp. Forutsatt at kommisjonen får et bredt mandat, nødvendige fullmakter og en god sammensetning, kan dette bli det oppgjøret med den norske bistandspolitikken Terje Tvedt har etterlyst.
– Dette kan være vår tids norske Watergate, sier Michael Tetzschner (H) til Minerva.
Det var Oslo-avtalen som etablerte Norge som den store «fredsnasjonen». Fra 2000 begynte regjeringen også å gi svært rause donasjoner til private stiftelser, som The Clinton Foundation og vaksinealliansen Gavi, der Gates-stiftelsen står sentralt. «Pengebruken posisjonerte og profilerte Norge internasjonalt på måtar som trauste løyvingar til Norsk Folkehjelp ikkje kunne gjere. Den norske sjenerøsiteten gjorde òg norske aktørar meir interessante i dei internasjonale krinsane der finansfolk, filantropar, politikarar, akademikarar og celebritetar møtest – nett det farvatnet ein nettverksbyggar som Epstein opererte i», skriver Per Anders Todal i Dag og Tid.
International Peace Institute (IPI) som Terje Rød-Larsen ledet, var en integrert del av dette jetsett-miljøet. En annen er Henry Dunant Centre for Humanitarian Dialogue, der Espen Barth Eide (Ap) satt i ledelsen – seinere Ine Eriksen Søreide (H). Den har fått nesten en milliard kroner fra Norge. Eide har også vært direktør i World Economic Forum, mens Børge Brende (H) er sjef i dag med 20 millioner kroner i årslønn. WEF har fått over 120 millioner fra Norge.
I et innlegg på Facebook spør Terje Tvedt om hvorfor sentrale posisjoner i internasjonale nettverksorganisasjoner finansieres av norske skattebetalere? Og videre: «Hvorfor har Norge gitt 116,8 millioner kroner til BBC og til et titalls store tenketanker i USA, som Brookings Institution, Carnegie Endowment for International Peace og Atlantic Council? Og hvorfor ga Norge nesten en milliard til Clinton-stiftelsen, mens verken den danske eller svenske staten ga en krone?»
«Jeg skjønner at mange syns det ser ut som en eliteklubb. Det gjør meg veldig sint. Det skader tilliten til det politiske systemet, og det skader tilliten til Norge», sa Søreide rett før hun ble valgt til ny Høyre-leder. Men kanskje det ikke bare ser ut som en eliteklubb, men er det også?
«Kanskje det ikke bare ser ut som en eliteklubb, men er det også.»
En gransking er høyst påkrevet, også fordi Riksrevisjonens rapport i 2020 om UDs kontroll med IPIs pengebruk, bare gikk til 2012. Utbetalinger mens Eide, Brende og Søreide var utenriksministre ble ikke gransket.
Frps Christian Tybring-Gjeddes dom i 2020 var klar:
«Den diplomatiske elite passer på hverandre, gir hverandre vennetjenester, stillinger og bevilgninger. Dette er en ukultur som har vart i mange år over flere regjeringer, men som både Børge Brende og Ine Eriksen Søreide dessverre har videreført.»
Og Rødts Bjørnar Moxnes:
«Det ligger en tung stank av elitenettverk, inhabilitet og hemmelighold over norsk utenrikspolitikk, og denne rapporten bør være en klar marsjordre til politikerne om å sikre mer åpenhet og demokrati i norsk utenrikspolitikk», sa han.
Tetzschner mener granskingen kan få store konsekvenser.
«Watergate-skandalen endret for alltid amerikanernes – ja, hele den demokratiske verdens – tiltro til politikerne. Uansett parti. Troen på at makthaverne respekterte sine egne lover, fikk en knekk. Pressen gikk fra å anta at folkevalgte snakket sant eller var oppriktige, til det motsatte. Korrupsjonssiktelsen mot Jagland, Juul og Rød-Larsen kan være vår tids norske Watergate, Det handler ikke bare om enkeltpersoner knyttet til Epstein-nettverket, men om et helt mønster av norsk utenrikspolitisk og bistandspolitisk selvforståelse», sier Tetzschner til Minerva. Det er kloke ord fra den erfarne tidligere stortingspolitikeren.
--
Rettelse
I den opprinnelige versjonen sto det at regjeringen fra 2000 begynte å gi svært rause donasjoner til private stiftelser, som The Clinton Foundation og The Gates Foundation. Norge har ikke gitt direkte bevilgninger til The Gates Foundation, men til vaksinealliansen Gavi, der Gates-stiftelsen står sentralt. Siden 2090 har Norge gitt 20 milliarder kroner til Gavi. Dette er nå rettet i saken. Vi beklager.
Red.
