Leder

Jubelrop fra NHO

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt. Det handler om å finne løsninger som tar folk på alvor og som får folk inn i arbeidslivet, ikke skyver dem ut av det.»

«Nå er ­tonen en annen fra Høyres hus.»

Samtlige partier er enige om at det nødvendig å se på ulike løsninger for å få flere i arbeid. Ikke minst er det viktig å sikre folk et arbeidsliv de kan stå i hele yrkeslivet, uten at det koster dem helsa. Å straffe sjuke mennesker økonomisk er ikke løsningen. Høyres initiativ møtes allerede av tverrpolitisk motvilje. Landets to største partier Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil beholde ordningen med full lønn under sykdom. LO har lenge ropt varsko om angrep på sykelønna fra Høyre. Fredag protesterte LO i Oslo mot endringer utafor Høyres landsmøte.

Motstanden og mobiliseringen mot kutt i sykelønna er stor. Men mens LO demonstrerte, kunne NHO feire et skritt nærmere gjennomslag. Arbeidsgiverorganisasjonen har stått i bresjen for å se på ulike modeller for kutt i ordningen. For et år siden ble partene i arbeidslivet enige om en ny avtale for å sikre et inkluderende arbeidsliv. På det tidspunktet hadde kranglingen om den såkalte IA-avtalen pågått i månedsvis. Stridens eple var LOs krav om å frede sykelønna i fire år. LO og NHO ble ikke enige om framtida til sykelønna, men gikk inn for å bruke 2026 på å samle inn mest mulig kunnskap om sykefravær. Til tross for at det er flertall mot sykelønnskutt på Stortinget, vil det komme nye runder der ordningen er under angrep. Det er god nok grunn til å stå opp for en solidarisk ordning som har sikra arbeidsfolk inntekt siden 1978.

Leder

Hauken har landet

Tirsdag ble den amerikanske senatoren Lindsey Graham bisatt i Washington med pomp og prakt. Presidenten og representanter fra både Demokratene og Grahams eget republikanske parti stilte mannsterkt opp. Også Israels statsminister Benjamin Netanyahu hadde fløyet over for å hedre sin trofaste støttespiller gjennom alle år. Graham hadde lovet å støtte Israel til sin dødsdag, og det løftet holdt han. Etter at Hamas og andre militante grupperinger angrep Israel 7. oktober 2023, ga han følgende oppfordring til Israels myndigheter i et intervju med Fox News: «Gjør hva faen dere vil for å forsvare dere selv.

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.