Leder

Jubelrop fra NHO

Anna Krokene

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt. Det handler om å finne løsninger som tar folk på alvor og som får folk inn i arbeidslivet, ikke skyver dem ut av det.»

«Nå er ­tonen en annen fra Høyres hus.»

Samtlige partier er enige om at det nødvendig å se på ulike løsninger for å få flere i arbeid. Ikke minst er det viktig å sikre folk et arbeidsliv de kan stå i hele yrkeslivet, uten at det koster dem helsa. Å straffe sjuke mennesker økonomisk er ikke løsningen. Høyres initiativ møtes allerede av tverrpolitisk motvilje. Landets to største partier Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil beholde ordningen med full lønn under sykdom. LO har lenge ropt varsko om angrep på sykelønna fra Høyre. Fredag protesterte LO i Oslo mot endringer utafor Høyres landsmøte.

Motstanden og mobiliseringen mot kutt i sykelønna er stor. Men mens LO demonstrerte, kunne NHO feire et skritt nærmere gjennomslag. Arbeidsgiverorganisasjonen har stått i bresjen for å se på ulike modeller for kutt i ordningen. For et år siden ble partene i arbeidslivet enige om en ny avtale for å sikre et inkluderende arbeidsliv. På det tidspunktet hadde kranglingen om den såkalte IA-avtalen pågått i månedsvis. Stridens eple var LOs krav om å frede sykelønna i fire år. LO og NHO ble ikke enige om framtida til sykelønna, men gikk inn for å bruke 2026 på å samle inn mest mulig kunnskap om sykefravær. Til tross for at det er flertall mot sykelønnskutt på Stortinget, vil det komme nye runder der ordningen er under angrep. Det er god nok grunn til å stå opp for en solidarisk ordning som har sikra arbeidsfolk inntekt siden 1978.

Leder

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Bjørgulv Braanen

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.

Mari Skurdal

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth