Leder

Jubelrop fra NHO

Anna Krokene

På Høyres landsmøte i helga vedtok partiet å «invitere partiene på Stortinget til et forlik om sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet betydelig». Allerede i januar åpna nestleder Henrik Asheim og arbeidspolitisk talsperson Anna Molberg for å kutte i sykelønna. Det representerer et skifte. Før jul i 2024 lova Erna Solberg at partiet ikke skulle fremme kuttforslag i den påfølgende stortingsperioden. Nå er imidlertid tonen en annen fra Høyres hus. I sin første tale som nyvalgt partileder sa Ine Eriksen Søreide at «Det handler ikke om å kutte i folks inntekt. Det handler om å finne løsninger som tar folk på alvor og som får folk inn i arbeidslivet, ikke skyver dem ut av det.»

«Nå er ­tonen en annen fra Høyres hus.»

Samtlige partier er enige om at det nødvendig å se på ulike løsninger for å få flere i arbeid. Ikke minst er det viktig å sikre folk et arbeidsliv de kan stå i hele yrkeslivet, uten at det koster dem helsa. Å straffe sjuke mennesker økonomisk er ikke løsningen. Høyres initiativ møtes allerede av tverrpolitisk motvilje. Landets to største partier Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil beholde ordningen med full lønn under sykdom. LO har lenge ropt varsko om angrep på sykelønna fra Høyre. Fredag protesterte LO i Oslo mot endringer utafor Høyres landsmøte.

Motstanden og mobiliseringen mot kutt i sykelønna er stor. Men mens LO demonstrerte, kunne NHO feire et skritt nærmere gjennomslag. Arbeidsgiverorganisasjonen har stått i bresjen for å se på ulike modeller for kutt i ordningen. For et år siden ble partene i arbeidslivet enige om en ny avtale for å sikre et inkluderende arbeidsliv. På det tidspunktet hadde kranglingen om den såkalte IA-avtalen pågått i månedsvis. Stridens eple var LOs krav om å frede sykelønna i fire år. LO og NHO ble ikke enige om framtida til sykelønna, men gikk inn for å bruke 2026 på å samle inn mest mulig kunnskap om sykefravær. Til tross for at det er flertall mot sykelønnskutt på Stortinget, vil det komme nye runder der ordningen er under angrep. Det er god nok grunn til å stå opp for en solidarisk ordning som har sikra arbeidsfolk inntekt siden 1978.

Leder

Norge er ikke USAs eskorte

USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok sist helg på den asiatiske forsvars- og sikkerhetskonferansen Shangri-La Dialogue i Singapore. Der manet han USAs allierte til å motarbeide Kinas voksende makt. USA bygger seg opp militært i Stillehavsregionen, samtidig som Pentagon forbereder en betydelig nedskalering i Europa. Der Spiegel og Welt am Sonntag har meldt at USA nå planlegger en betydelig raskere uttrekking av Europa enn tidligere antatt. De nye planene kom etter at Washington i mai kunngjorde at 5000 amerikanske soldater skulle trekkes ut av Tyskland. Pentagon varsler nå en omfattende reduksjon i antallet kampfly, krigsfartøy, tankfly og tropper som er øremerket for innsats i Europa. Dette er i tråd med den nasjonale forsvarsstrategien som prioriterer Kina og Stillehavsområdet.

Bjørgulv Braanen

Sanksjoner må på plass

I en artikkel i Haaretz beskriver avisas mangeårige kommentator Gideon Levy Israels egentlige plan for Gaza. Den består i en bevisst og målrettet ødeleggelse av liv og samfunnsstrukturer for å oppnå kaos. «Så snart Gazas befolkning er redusert til en fragmentert, uorganisert masse uten grunnleggende tjenester, essensielle institusjoner og selvfølgelig uten lederskap, vil den fullstendige oppløsningen av samfunnsstrukturen gjøre det lettere for Israel å gå videre til neste fase – en fase landet aldri har gitt opp – nemlig fordrivelsen.» ­Statsminister Benjamin Netanyahu mer enn hintet til at Israel planlegger å ta over området da han talte til bosettere på Vestbredden forrige uke. Han skrøt av at Israel snart kontrollerer 70 prosent av Gaza­stripa og la til: «La oss starte med det.» Forsvarsminister Israel Katz skrev samtidig på X at Israel nå er klar til å iverksette «en frivillig migrasjonsplan» for Gazas 2,2 millioner palestinere. Andre ord for en slik plan er etnisk rensing, tvangsforflytting eller også folkemord. Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp kalte i et innlegg i går Israels strategi for «overbelastning». Det går ut på å gjøre så mange ugjerninger samtidig at organisasjoner, presse og politikere ikke vet hvor de skal rette oppmerksomheten.

Mari Skurdal

Dritti­fi­sering i Aften­posten

I 1992 fikk Gunda Djupvik fast jobb i Statens Informasjonstjeneste. Da gjorde en nyutdannet jurist på 26 år slik man skal gjøre: Hun tegnet abonnement på Aftenposten. Siden har Djupvik byttet jobb mange ganger, men abonnementet har hun beholdt gjennom hele yrkeslivet. Helt til en tirsdag i april, da hun våknet til en e-post om at Schibsted framover krever 39 kroner i måneden for å slippe at konsernet og «utvalgte annonsepartnere» samler inn brukerdata for å vise personlig tilpassede annonser. «Det fyrste eg gjorde, før eg stod opp, var å gå inn på Schibsted og avslutta abonnementet mitt på Aftenposten og VG», sier Djupvik til NRK. «Schibsted annonsevalg» henter inspirasjon fra de store teknologiplattformene. For å bruke Facebook må du enten dele personopplysninger eller betale for å slippe personrettede annonser.

Lars Vegstein