«I anledning av gjenåpningen av FN Sikkerhetsråds møtesal ber Norges utenriksminister om gleden av Deres selskap tirsdag 16. april 2013.»
Våren 2013 sender daværende utenriksminister Espen Barth Eide ut denne invitasjonen til en storslått tilstelning på Manhattan i New York.
Sikkerhetsrådets sal i FN-bygget – kjent som «Norway Room» eller «verdens viktigste rom» – skal gjenåpne etter oppussing. FNs generalsekretær Ban Ki Moon skal holde åpningstale, og et panel av tunge, internasjonale navn skal snakke, før gjestene serveres forfriskninger.
En av dem som mottar invitasjonen til arrangementet, er den overgrepsdømte finansmannen Jeffery Epstein.
Et eventbyrå
Sikkerhetsrådssalen i FN-bygningen i New York ble designet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og skjenket i gave til FN fra Norge i 1952. Restaureringen var også en gave fra Norge, og gjenåpningen ble markert med 600 gjester til stede, ifølge NRK.
Som det framkommer av invitasjonen, arrangerte Norge tilstelningen i samarbeid med International Peace Institute (IPI) – den amerikanske tenketanken som mellom 2005 og 2020 ble ledet av den norske stjernediplomaten Terje Rød-Larsen.
Invitasjonen ble sendt ut til hele staben i IPI. Samme dag som arrangementet skulle avholdes, videresendte en IPI-ansatt invitasjonen til Jeffrey Epstein, viser de nylig offentliggjorte Epstein-dokumentene fra USAs justisdepartement.
Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet (UD) om hvorfor Epstein mottok invitasjonen og om han var der. UD svarer at de «ikke har funnet noen indikasjon i nåværende dokumentasjon om at Epstein har blitt invitert» av norske myndigheter.
Klassekampen har ikke funnet noe som tyder på at Epstein deltok på arrangementet. Fra e-postutvekslingen kan det imidlertid se ut som om en kvinne som har jobbet for Epstein, skulle delta. Hendelsen føyer seg inn i en lang rekke meldinger som viser hvor tett Epstein kommuniserte med Terje Rød-Larsen og andre IPI-ansatte.
På samme tid benyttet Norges FN-delegasjon seg svært hyppig av IPI, som gjennom årene har mottatt totalt 130,6 millioner kroner fra det norske utenriksdepartementet. Det bekrefter også en kilde som jobbet i FN-delegasjonen mens Rød-Larsen var IPI-sjef, overfor Klassekampen.
Historiker Ingrid Vik kartla samarbeidet mellom IPI og Norge for rådgivings- og analysebyrået Scanteam i en rapport i 2014. Hun beskriver samarbeidet som svært tett.
– Det var som et eventbyrå for delegasjonen, sier Vik til Klassekampen.
Tette bånd
IPI holder til rett over gata fra FN-bygget på Manhattan. Ifølge Vik ble IPIs lokaler brukt både til formelle og uformelle tilstelninger av Norges FN-delegasjon.
– Det var alltid stinn brakke der, og det var der hele FN-delegasjonen tok fredagslunsjen. Så IPI ble nok ansett som veldig viktig på den måten, forteller Vik.
I løpet av arbeidet med rapporten, fra november 2012 til februar 2013, intervjuet Vik og en kollega hele 75 kilder i norsk utenrikstjeneste, FN og IPI om samarbeidet. I desember 2012 besøkte de FN-delegasjonen og IPI i New York – og intervjuet både Rød-Larsen og flere av hans ansatte.
– Det vi fikk se og høre, var at IPI var en utrolig god hub for Norge. Når utenriksministeren kom til New York, da var IPI det naturlige stedet å arrangere en konferanse eller et spennende møte om Midtøsten, for eksempel. IPI kunne fasilitere det, sier Vik, som i dag jobber i Utsyn – senter for sikkerhet og totalforsvar.
«IPI var en utrolig god hub for Norge.»
— Ingrid Vik, historiker
Hun forklarer at hennes inntrykk var at UDs mål med rapporten var å kartlegge samarbeidet for å eventuelt skru den økonomiske støtta Norge ga til IPI, litt ned.
Vik forteller at mange av dem de intervjuet, vektla Rød-Larsens enorme nettverk, særlig i Midtøsten og Gulf-landene.
– Det at han satt på toppen i IPI gjorde nok at identiteten der ble litt norsk. Han var samtidig visegeneralsekretær i FN, som jo var en veldig viktig rolle, sier Vik.
Et av spørsmålene Vik og kollegaen stilte informantene vedrørende «risiko», var: «Hva er IPIs relevans for Norge om Terje Rød-Larsen forlater organisasjonen?»
– Det viser kanskje at det egentlig var en usikkerhet rundt dette allerede da og har vært det i mange år. Det er klart at det ble jo tette bånd.
Vag om fordelene
I rapporten gjennomgikk Scanteam søknader og avtaler mellom IPI og Norge. De slår fast at rammeavtalen mellom IPI og Norge fra 2010 til 2012 var «vag om de faktiske forventede fordelene for Norge».
I tillegg skriver de at «formelle risiko-, bærekrafts- og antikorrupsjonsanalyser mangler», men slår fast at «gitt størrelsen og strukturen til IPIs vurdering anses ikke disse som store bekymringer».
– Hvilke tanker gjør du deg om dette i dag?
– Det er et kjempegodt spørsmål. Jeg stusser jo. Med dagens blikk så ville vi nok gått inn i det, sier Vik, som utarbeidet rapporten med to andre kollegaer.
Etter avsløringer fra Epstein-dokumentene har Økokrim siktet Terje Rød-Larsen for medvirkning til grov korrupsjon. Hans kone Mona Juul er siktet for grov korrupsjon.
Mona Juul er ansatt i UD og var den norske FN-delegasjonens stedfortredende ambassadør fra 2005 til 2010, mens Rød-Larsen var IPI-sjef og Norge bevilget 51 millioner til IPI. Etterpå gikk hun over til jobben som ekspedisjonssjef i UD.
– Hvordan var debatten rundt dette da dere gjorde deres intervjuer?
– Folk kan vel ha tenkt ting, men det sa de ikke til oss. I IPI var det ingen som utfordret noe som helst. Norge var jo IPIs klart viktigste giver, påpeker Vik.
En oversikt fra UD viser at de norske bidragene til IPI økte betraktelig idet Rød-Larsen ble sjef i tankesmia fra 2005, med en topp på 12,5 millioner i 2014, da Børge Brende var utenriksminister i Erna Solbergs regjering.
Etter de siste avsløringene har utenriksminister Espen Barth Eide igangsatt en gjennomgang av UDs tilskudd til- og kontakten med IPI.
«Det er ikke naturlig å kommentere enkeltopplysninger mens gjennomgangen pågår», skriver UD i en e-post til Klassekampen.
