Det sies at det aldri er for seint
å nøste opp i barndom, om du vil.
Du finner plass, om enn det kjennes kleint,
og åpner opp for retrospektiv drill.
Det risper sårt når du så må gi slepp
på dine lærte vaner av kontroll,
du zoomer bak i tid med mange knepp,
snart letter skodda opp for kjente troll.
Nå står en lang sorteringsjobb for tur,
så du kan spore opp et mønster som
med tankens slegge bryter ned en mur
der minner kommer mot deg som en flom.
Det gir forløsning når det settes ord
på knuter fylt av sinne fra i fjor.
