Midt i musikkenIntervju

En savnet sound

På sitt nye album leter Morten Abel frem sitt gamle jeg, og en helt ny kassett.

INSPIRERT: – Jeg kan ikke sitte og vente på at det kommer en trommeslager hvis jeg trenger det. Da er det bare å spille trommene selv, sier Moren Abel. Foto: Sigve AspelundINSPIRERT: – Jeg kan ikke sitte og vente på at det kommer en trommeslager hvis jeg trenger det. Da er det bare å spille trommene selv, sier Moren Abel. Foto: Sigve Aspelund

Morten Abel, da du ga ut «I fullt alvor» i 2015, opplevdes det som om du sparket i gang en ny karriere-epoke. Med de fire albumene som har kommet det siste tiåret har du nemlig sunget på norsk! Men … hva skjer med den nye plata di? Nå er engelsken tilbake?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Estetikk, takk

Både filmen og albumet «Wuthering Heights», ute i dag, kaller seg gotiske. Men er de mer enn vibes?

Kommentar

Fantasil­lioner

Det kan være gøy å finne på fantastiske tall, som virker å være leken de voksne rikingene leker når de saksøker hverandre. 13 billioner – altså et 13-tall med 12 nuller bak – er hva Spotify og verdens tre ledende plateselskaper har saksøkt skyggebiblioteket Anna’s Archive for. Det er et forvirrende høyt tall, som blir ytterligere forvirrende av at billion heter trillion på engelsk og at det uansett kunne vært snakk om fantasillioner. Spotify, Universal Music Group, Warner Music Group og Sony Music Entertainment leverte søksmålet sitt under radaren andre juledag. Da hadde det kommet fram tidligere i desember at Anna’s Archive, via såkalt scraping, hadde tatt sikkerhetskopier av Spotifys musikkinnhold. Målet deres var å skape verdens første fullt åpne «bevaringsarkiv» for musikk: 86 millioner lydfiler, tilsvarende 99,6 prosent av all musikken som var lyttet til på Spotify. Anna’s Archive kaller seg «the largest truly open library in human history». Det er et ikke-kommersielt arkivprosjekt som vil bevare menneskelig kunnskap gjennom åpne, speilbare formater.

Kommentar

Stockholm-­syndromet

Du har sikkert hørt om Stockholm-syndromet? Når gisselet blir lojal, knytter positive bånd til gisseltakeren, og føler seg avhengig. Våre digitale liv kan kanskje minne litt om dette. Ta Spotify (som også er fra Stockholm): Folk vil boikotte, den ene trekker musikken, den andre trekker seg og kommer tilbake, alle misliker Daniel Ek. Likevel bruker «hele» Norge strømmetjenesten. Men hvis du har noe imot Spotify, kan du jo bare bytte? For publikum framstår strømmetjenestene for musikk relativt like, og i motsetning til film og TV-strømming har alle stort sett det samme tilbudet. Det er bare å velge og vrake: Youtube Music, Apple Music, Tidal, Deezer, Amazon, eller hva med Qobuz? Det er ikke vanskeligere å bytte strømmeleverandør enn å bytte strømleverandør (noe de færreste av oss gidder), og de ligger i samme altfor lave prisområde – som en slags «norgespris» på musikk. Tenk gjerne også på personvern og lydkvalitet.