Bjørgulv Braanen og Rasmus Langeland påpeker begge i Klassekampen 10.2 at det er mangler i norske sikkerhetsmyndigheters trusselvurdering, der de konstaterer at Kina fortsatt utgjør en trussel mot Norge. Dette til tross for at Xi Jinping i september 2025 uttrykte støtte til FNs institusjoner, mens USA for tida uttrykker intet annet enn forakt for FN, både i ord og handling. Dansk etterretning har på sin side pekt på USA som en trussel. Mens USA på et drøyt år med Trump ved roret har bombet Jemen, Iran og Nigeria, truet Grønland med makt og angrepet Venezuela og bortført deres president, er det altså Kina (og, riktig nok, Russland) som ikke respekterer internasjonal lov og rett. Dette viser at Henrik Thune har rett når han sier at trusselvurderingen framstår som et politisk instrument som skal bygge bro til et stadig mer Europa-fiendtlig USA.
Likevel er det PST-sjefens mistenkeliggjøring av annerledes tenkende som opprører mest.PSTs sjef Beate Gangås’ uttalelser til NRKs Helgemorgen viser hvordan PST tenker om det som i et demokrati må være legitim politisk uenighet. Når NRKs programleder spør Gangås hvordan russerne forsøker å påvirke nordmenn gjennom sosiale medier, trekker Gangås fram oppfatninger som en god del nordmenn deler uten å være under russisk innflytelse: motstand mot NATO og svekket tillit at vår nær sagt ubegrensede våpen- og pengestøtte til Ukraina vil føre til fred.
Hvis PST virkelig skal forsvare det norske demokratiet, må de slutte å mistenkeliggjøre meninger som strider mot majoritetens syn. PST har allerede lov til å overvåke oss og lagre informasjon. Et samlet Storting og pressekorps støtter allerede Norges Ukraina-politikk, men det trenger ikke bety at de som er uenige er kjøpt og betalt av Russland, eller at de har blitt utilbørlig påvirket av russiske krefter. PST-sjefen må vite at mange nordmenn føler seg mistenkeliggjort av slike uttalelser, og at det utstråler en anti-demokratisk holdning hos myndighetene våre som vi vil ha oss frabedt.
